Svalbardturen: 9.
- 17. april
Alle i klassen har skrevet turreferater fra dagene på Svalbard.
Jeg legger dem inn her på adrenaline.no, og kommer iblant med kommentarer
som en forklaring til utenforstående.
Første dag på Svalbardturen
Tirsdag 9/04-02
Endelig i gang! Herlig frukost på Basecamp - blir lenge til ferskt
brød nå..
Etter at vi hadde ete slappa vi av før vi lessa inn i bussen kl.
10:00. Kjørte inn til Bolterdalen, til hundegarden til Basecamp.
Brukte ganske lang tid på å ordne alle pulkane og hundane.
Men så var vi endelig i gang, en herlig følelse!
Gjekk et godt stykke oppover Bolterdalen før vi tok lunsj. Av hundane
var det Scott og Ane som sleit mest. Ane spydde nokre gonger. Etter lunsj
gjekk det meir oppover. Vi måtte dra hundane i bakkane opp mot Bolterskardet,
men det gjekk fint!
Et lite stykke nede i Tverrdalen fann vi en fin teltplass. Telta kom rakst
på plass, og etterpå viste Marit (Holm - kjent fra bøkene
til Lars Monsen. Red.anm) korleis vi skulle sette opp snubleblusset. Det
vart fort varmt i telta med dei nye primusane (MSR Whisperlite), og diverse
teltoverraskelser kom fram frå sekkane. Skikkelig kos i teltet!
1. dag på vår store ekspedisjon er over, og den har gått
veldig bra!
(Lurer på kor masse klokka er… hm…) Vi gikk uten klokke
på heile turen.
Dag 2
Onsdag 10/04-02
Det gjekk treigt med oss fyrste morgonen, så Marit gjekk ned til
scooterløypa for å venta i tilfelle det kom ein scooter.
Me hadde gløymd ein sekk med hundefor, og måtte prøve
å få tak i den i løpet av dagen. Det var grått
i véret på morgonen, men klårna og blei strålande
sol til tider utover dagen.
Me gjekk berre til Sørhytta den dagen, fordi me måtte venta
på hundeforet som skulle bli kjørd opp av nåken fra
Basecamp. Me ankom Sørhytta i lunsjtiden, og hadde en laaaang og
koselig lunsj til me satte opp telta på ettermiddagen. Me gjekk
ca 9 km denne dagen. Det var utruleg fint å komme ut i Reindalen.
Mektig!
Dag 3
Torsdag 11/4-02
Vi våkner opp til strålende sol i leiren ved Sørhytta.
I dag skulle vi gå gjennom den enorme reindalen og ned til Vengsletta.
Turen gikk glatt, og vi koste oss skikkelig i lunsjen. Kvikklunsj, kakao,
sol og appelsin! Skikkelig påskesteming. Vi gikk og gikk uten å
føle at vi kom noen vei. Det var liksom det samme landskapet rundt
oss heile tida, for dalen var så lang.
Vi gikk ca 2 mil. Da vi kom frem fikk vi beskjed om at vi måtte
spare bensin, så folk krøp fort ned i Tyin Arctic-soveposene
for å være opplagt til neste dag. Zzzzz…….
Dag 4
Fredag 12/4-02
Vi våkna opp til nok en dag med strålende solskinn. Litt
stive og støle etter gårsdagens strevsomme lange marsj, men
ellers i topp tur-form.
Etter en god frokost og en vakker allsang (”jeg snører min
sekk”, leda av Jarle..) la vi i vei over Vangsletta, langsmed fjordisen.
Litt spenta var nok flere av oss; skulle vi se isbjørn, måtte
det være her… Og da vi noen timer seinere støtte på
svære, ferske isbjørnspor i skitråkket, ble nok ikke
forventningene mindre.
Ved Camp Morton (en gammel nedlagt russisk gruve) fikk vi oss en etterlengta
lunsj.
Etter å ha slikka sol en god stund ved hytteveggen, og trøska
i oss akkurat litt mer delfiakake enn det som var behagelig (teltoverraskelsen
til Lars sitt telt. Det satte i alle fall fart på systemet.) hørtes
plutselig et utbrudd fra Lars. Det var isbjørn på gang!
Før en rakk så mye som å blunke var det en lang kø
bak teleskopet. Der fikk vi alle et glimt av kongen av Arktis. Riktignok
på en mils avstand. Men vi HADDE sett bjørn! (Dvs. alle utenom
Reidun. Bedre lykke neste gang..) Enkelte hevdet også å ha
sett to bjørner. -En i teleskolp og en i kikkert.
Marit Holm sin tålmodighet varte dessverre ikke evig denne dagen
heller, og vi innså at lunsjen var på hell. Ute på fjordisen
fortsatte den eksotiske arktis-safarien. Vi fikk øye på en
sel som lå og ”slækka” i solsteika.
Etter en mils vandring støtte vi på Hiawathas gamle fangsthytte.
En kamerat av ham som holdt til der, lot oss komme inn og hilse. Han var
full av spennende historier om det tøffe livet på Svalbard,
og viste oss bilder av fra isbjørninnbrudd i hytta og foring av
bjørn gjennom stuevinduet. (Noe han selv hadde vært med på…)
Men enda bedre enn både bildene og historiene hans var kanskje den
deilige kokvarme vedovnen…
Og det føltes som tortur å komme ut i kulda igjen. Godt var
det i alle fall at leirplassen bare lå 2 km unna.
Vi telta ved Fridtjofbreen, med nydelig utsikt mot havna og drivisen.
Etter en flott solnedgang og en deilig varm middag var det aller beste
å krype ned i den herlige soveposen og hvile ut etter dagens strabaser.
Dag 5
Lørdag 13/04-02
”Den o store Arktis dagen”
Arktis riket viste seg nok en gang fra sin vakreste side. Solen glitret
på himmelen. Dette var dagen for å ta det litt rolig og bare
nyte det fantastiske stedet.
Morgensamlinga denne morgenen var en sangstund med ”Best of Arktis”.
Målet var å kåre årets Arktis sang, så vi
sang gjennom ”God dag, god dag”, ”Anarjokka”,
”Hvis du synes”, ”Trim for eldre”, ”Friluftssangen”
og mange flere. Dette er noen av de sangene vi har hatt ”på
hjernen” på våre turer.
Hundene fikk stå igjen, og vi svinget oss ned mot breen. Breen som
vi trodde var så liten, men som viste seg å være mektig
stor. Det var enormt flott! Lunsjmålet vårt var fuglefjellet,
og der gikk ferden. På turen så vi flere rein, både
død og levende. Mange av oss så og hørte fjellrev
for første gang. Et utrolig søtt dyr. Under lunsjen fikk
vi en super overraskelse av teltlag Ingvild, Elisabeth og Torbjørn,
nemlig chips. Takk nok en gang. Vet ikke om det var grunnen, men noe satte
i alle fall akutt fart t på magen til Lars i lunsjen. ”Eg
treng dopapir no. Fort!”
På vei hjem skya det litt til. Vi kom til leiren som stod like fint.
Hundene var i live, og alt var fryd og gammen.
Dag 6
Søndag 14/04-02
En liten misforståelse gjorde at jeg og Ingrid kuppa turbo-ansvaret.
Egentlig var det Reidun og Thomas som skulle være turboer.
Etter frokost og en kort morgensamling pakka vi ned teltene og fulgte
Berzeliusdalen nordover. Vi holdt et godt tempo. Øverst i Berzeliusdalen
entret vi den noe smalere Skarddalen. Der var det trange og svingete kløfter,
noe som ødela litt for oversikten over gruppa og hundene. Plutselig
hendte det som ikke skulle hende: Sappmann og Kito røyk i tottene
på hverandre. Da vi hadde klart å skille de to store hundene
fra hverandre var Lars (Krempig) skikkelig ”pissed off” på
Sappmann, som heile turen hadde vært arrogant og tirra opp de andre
hundene. Lars forsøkte å gi Sappmann en lærepenge ved
å bite ham i øret, men forsøket var dessverre ikke
fullstendig under kontroll, og endte med at bikkja bet/glefset etter Lars
først. Lars endte opp med ei dyp flenge langs nedover neserota.
Heldigvis hadde vi med oss veterinær Marit Holm, som raskt sydde
tre sting i pasientens nese.
Lars tok det rolig resten av dagsetappen, og etter 2,3 mil var vi nesten
ute i Grøndalen, og slo leir der.
Dag 7
Mandag 15/04-02
Me vakna halvt nedsnøva i munningen av Skardalen på ekspedisjonens
sjuande dag. Det litt lite innbydande veret virka kanskje litt på
snøsmeltingstempoet i dei ulike telta, men etter litt morgonpoesi
kom me oss avgarde sjølv om vinden bles oss om øyrene. Me
starta å gå i sømeleg tid (trudde me i alle fall) og
gjekk og gjekk, stadig på utkikk etter scooterar som kunne frakte
(”den unge guten”) Lars til doktoren og rompesprøyte.
Dagen vert nok hugsa som den dagen me ikke fekk lunsj. Me gjekk utan stans,
heile dagen, men til mange si overrasking overlevde me det heile utan
varige mèn. Me slo leir ved ei hytte i ”Krysset” mellom
Skiferdalen, Istjørndalen, Semmeldalen og Grøndalen der
Lars vart henta og frakta til doktrinering. Turens beste levegg og do
vart raskt byggd og snart var også middagen klar og snubleblussa
ferdig oppsette.
Etter vel fortært middag var det klart for party i Basecampen (et
5-manns Helsporttelt), og sjøl etter store mengder potetgull og
cola (frakta hemmeleg til campen av vår no alles kjære Jens
Abild) fekk fjorten personar og diverse firbeinte som kom og gjekk plass
inne i teltet. Turens mest sosiale kveld vart altså tilbragt som
sild i tønne i eit sveitt telt, noko som var til forlystelse for
dei fleste (i alle fall Magnus…) Ingen kommentar!
Lars returnerte etterkvart til ein tilsynelatande sovande camp, men såg
snart kva slags telt det dampa mest av og fekk servert siste rest av Coca
Cola og Maarud potetgull.
Dag 8
Tirsdag 16/04-02
Nå har vi kommet oss helt inn i Fardalen. Hvis vi overlever passet
ned til Endalen i morra, var dette ekspedisjonens nest siste dag. Det
begynner å minske alvorlig på maten og brennstoffet, og det
røyner på både menneskenes og dyras krefter. Likevel
er vi optimistiske nå, vi ser at målet er innen rekkevidde.
Dagens etappe gikk etter forholdene nokså smertefritt. Vi tok oss
gjennom Skiferdalen før vi rastet, en rast vi best vil huske for
Thomas’ iherdige kamp for å få ned matpakka. På
tross av forstyrrende ryper, og utfordrende reinsdyrpasseringer kom vi
oss gjennom Colesdalen og opp i Fardalen før tåka la seg.
Det er blitt en sen kveld, men nå står leiren, maten er inntatt,
og stillheten har senket seg. Vil vi klare det i morgen?
”Sett pris på det du får være med på, bekymre
deg ikke for det du går glipp av.”
Dag 9
Onsdag 17/04-02
Siste dagen på tur på Svalbard. Etappen gjekk fra øverst
i Fardalen, ned Endalen, over Isdammen og til Longyearbyen. Veret var
overskya heile dagen, men bra. Me måtte gjennom et pass i Endalen
der me tok av hundane pulken og gjekk på beina ned. Det var ganske
bratt der…
Magnus blei 21 år og pynta seg med sløyfa for anledningen,
og me blei lovt en liten gulrot(kake) når me kom fram til Longyearbyen.
Føret når me kom ned i Adventdalen var ikkje særleg
bra, men det var varmt i veret. Siste sletta vart litt lang inn til Longyearbyen,
men det vart desto betre å komma fram til Basecamp. Der traff me
Marianne, Nat og Nina. Me hadde ein koseleg kveld med dusj, badstu, brus
og boller og ei og natt i ei seng med reine sengklér!
|
Rapportene
er skrevet av Arktis - Øytun 01-02
- Hans Martin Enger
- Jarle Gundersen
- Ingrid Asheim Hennum
- Torbjørn Askevold
- Synnøve Skånland
- Nina Oord
- Marianne Friele Lie
- Iris Jæger
- Reidun Lillebø
- Kristin Steinsbø
- Elisabeth Nistad Keilegavlen
- Nathaniel Arthur Ringdahl
- Ingvild Espelid Thorvaldsen
- Magnus Lindvig
- Karen Anine Horntvedt
- Thomas Spilling Vigmostad
|