Ingen skam å snu

Dette er en av fjellreglene, men selv om det ikke er noen skam er det kjedelig. Etter å ha gledet oss til en lang og god tur fra Finse til Hovden, ble det ikke helt som tenkt… Da er det iallfall greit at DNT har hytter på fjellet, og at vi kom oss ut via RV7 ved Dyranut. Men, det ble likevel noen fine dager – og ikke minst, fine bilder av det! Det går nok ikke så lange tiden før vi er tilbake…

Av Lars

Finse stasjon - 1222 i bakgrunnenDet hele startet 05.30 på fredag morgen. Morgentoget fra Kristiansand var billigste alternativ for å være på Finse lørdag morgen. Her skulle jeg treffe min turkamerat. Støl forlot jeg toget, ordnet meg inn på et rom på 1222, og fikk tatt meg en liten skitur. Veldig dårlig sikt. Fulgte bare kvistet løype et stykke mot Appelsinhytta.

Så ble det badstu før middag. På Finse 1222 er det også iskulp, selv om den måtte holde 5-6 grader. Likevel var det god avkjøling innimellom badstu-øktene. Deretter god middag, og en tidlig kveld.

Lørdagen var vi tidlig til frokost, pakket, og forlot Finse kl 10. Da var det et helt fantastisk vær. 30 cm pudder, ingen vind, knallblå himmel og ca 10 minusgrader. Vi hadde en rolig og fin tur ned til Kjeldebu. Du finner mange flotte bilder i galleriet fra denne lørdagen.

På Kjeldebu hadde det vært/var det folk uten nøkkel. Låsen var derfor brutt opp. Det var fullt i vaktbua, så vi tok en av de andre hyttene – hytte A. Vi kjører en enkel middag, og planlegger turen videre. Antagelig blir det Sandhaug som er neste – snaue 3 mil lenger sør. Vi må uansett se an vinden nedover.

Drømmeforhold på lørdagenSelv om det var mye nysnø når vi gikk fra Finse, så ble det hardere etter hvert. Hele dagen hadde vi fantastisk sol, og vinden var helt rolig helt til Kjeldebu. Da vi tok av oss skiene blåste det opp. I løpet av kvelden kom det en far med to ungdommer – imponerende! Det ble en tidlig kveld lørdagen også.

Sykdom
Tidlig frokost, og av gårde klokka 09 fra Kjeldebu mot Dyranut. Vi har ikke gått mange hundre metrene før jeg merker at min turkamerat ikke er i slaget. Han har feber og sår hals. Det er vondt å se hvordan han henger over stavene i den minste motbakke.

Vi bruker drøye to timer på de 9 km ned til Dyranut. Der tar han taxi ned til toget. Heldigvis var det ikke stengt over RV7, og det er god mobildekning i området rundt Dyranut. Faktisk er det dekning på Kjeldebu også, og ganske langt nedover slettene mot Sandhaug. Kan være greit å vite når sykdommen rammer.

Spørsmålet er jo hva jeg skal gjøre? Har hatt tendenser til gnagsår, men føler meg ellers ganske pigg. Pleier å avhjelpe gnagsår med sportstape og nylonstrømper under ullsokkene, men nå har innerstøvelen i mine Varg Polar fått et digert hull i hælkappa. Det gnager veldig. Dette har skjedd etter bare 13 mnd, og jeg kan ikke ha gått mer enn 30-40 mil med disse skoene… Det er rett og slett for dårlig. Min makker vil også gjerne at jeg fortsetter, og været er meldt fint fremover. Derfor klarer jeg ikke å motstå fristelsen, men kaster meg ut i det ukjente. En telefon til Haukeliseter med bekreftelse av at det er kvistet videre fra Sandhaug – Litlos – Hellevassbu og Haukeliseter avgjør saken. Det skulle vise seg at denne telefonen var lite verdt…

Jeg får fint vær nedover de enorme slettene mot Sandhaug. Her er det altså ca 2 mil med nesten bare flatt terreng. De siste to timene får jeg whiteout og vind, da er det jammen bra med tett mellom kvistene. Ellers kunne det tatt sin tid…

Kommer til Sandhaug litt over 17, og er da fryktelig sliten. Blir ganske sjokkert da jeg ser at hytta er stufull. Hele friluftslinja ved Hardanger folkehøgskule er på tur. Det er en hyggelig gjeng. Eneste senga som er ledig er på et firemannsrom med tre ungkarer. Selv om jeg sier nei til både pils og sprit, får jeg ligge der. Jammen bra jeg har med sov i ro…

Uffda....Det andre sjokket kom da jeg skulle ta av meg skoene. På høyre hel har jeg fått et voldsomt gnagsår. Heldigvis er det ikke gått hull, og jeg punkterer det om kvelden. Likevel er det fare for at huden blir med sportstapen neste dag. Får bruke natta til å tenke over saken.

Sovnet som en stein rundt 21, og sov helt til halv 9 neste dag. Så slapp jeg trengselen. Folkehøgskolegjengen hadde nemlig vekking kl 6.

Jeg snur
Fikk i meg frokost, og vasket ut av hytta. Forlot den som sistemann. På min dotur om morgenen hadde jeg slått fast at det ikke var kvisting videre til Litlos, og at magen ikke var helt i lage. Det var sol, men dårlig sikt. Dessuten var det 8-10 m/s med vind fra vest. Det ville i praksis bety at jeg måtte brukt kart/kompass og GPS i utstrakt grad. Samt at så mye vind midt i mot fort gir forfrysning. Hadde regnet ca 5 timer til Litlos, men da vil det naturligvis ta lengre tid. Kanskje så mye som 7-8 timer. Når jeg sover så lenge som jeg gjorde denne natten, så vet jeg at kroppen er sliten. Dessuten er gnagsårene en helt klar X-faktor sammen med magen. Blir jeg liggende å hvile på ei hytta underveis, går det ikke lenge før Røde Kors kommer med skuter fra Haukeliseter. Det har jeg veldig lite lyst til…

Uendelige vidder med vindDerfor snur jeg. Går tilbake til Dyranut med vinden på skrå inn fra venstre. I begynnelsen er det farlig kaldt, men temperaturen stiger i løpet av dagen. Bena er ikke gode, verken i hælen eller i muskulaturen. Trodde formen var bedre, men hadde en 5 ukers sykdomsperiode for bare 5-6 uker siden. Det er nok litt for kort tid for å bygge opp igjen. Bruker 6 timer på de to milene tilbake til veien… Innser at det var riktig å snu, selv om det også er litt surt…

Akkurat da jeg ankommer Dyranut får jeg beskjed av en brøytemann at veien åpner, og at det snart kommer en kolonne fra vest mot øst. Det passer jo usedvanlig bra. Det blåser ganske kraftig (10-12 m/s), og jeg har tatt på meg alle klærne mine (nesten). Jeg må innrømme at jeg blir rimelig sjokkert over at alle bilene bare kjører rett forbi meg… Hele kolonnen på 7-8 biler. Fortsetter å haike i halvannen time, og flere biler kommer. Mange av disse kjøres av en person, og de har god plass til ski i boks/eller på takstativ. Likevel kjører de bare rett forbi… Hva slags samfunn er det vi nærmer oss, tenker jeg. Heldigvis synes etter hvert brøytemannskapene fra Mesta synd på meg. De tar meg med først til Halne, og så videre til Haugastøl. Da viser det seg at neste tog går om bare 50 minutter. Selvfølgelig har NSB ordnet det slik at det bare går fra Ustaoset. Dermed blir det taxi de 10 km fra Haugastøl til Ustaoset.

Så kommer NSB, og jeg får plass til Drammen. Der blir det halvannen times pause, før jeg får meg soveplass til Kristiansand. Heldigvis er det ledig to-manns kupe der jeg er alene. Føttene lukter ikke spesielt godt… Etter herlig frokost på hotell i Kristiansand, tar jeg bussen hjem. Der går sokker og tøy i vaskemaskin, og innerskoene sendes i løpet av dagen til Vertikal. Så håper jeg det dukker opp noen nye til påske! Satser på at hælene er i orden til da, og at det åpner seg nye muligheter!


Denne turbeskrivelsen ble publisert på adrenaline.no 11.3.2005

Galleri
Her finner du 25 bilder, og noen panoramaer fra turen.

Kart
Vi hadde med oversiktskart i 1:100.000 over Hardangervidda, og turkart/M711 i 1:50.000 over hele strekket fra Finse til Hovden.

Relaterte saker:

Pekere: