I begynnelsen av februar var det klart for vinterskog. Over 60 studenter fra friluftsliv ved HiT skulle ut på tur. Området var nordøst på Lifjell, nærmere bestemt sør for Himingen og sørøstover ned Årmotdalen. Værmeldingen var ikke de beste i dagene før, men lokale variasjoner er ingen hindring! :) Det ble fire dager og tre netter fulle av inntrykk og ny lærdom.

Av Lars

Vi tar det ganske kronologisk, så blir det lettere å holde oversikten. I spalten til høyre finnes litt fakta om turen, billedgalleri og et dikt som passet bra (se senere i artikkelen).

Mandag 3.2.
Bø er jo ikke verdens navle, og når over 60 personer skal fraktes med taxi ut til forskjellige steder blir det kaos. Bø Taxi fikk hjelp av taxier både herfra og derfra, men likevel ble det avgang nesten en time senere enn planlagt. De siste 9,5 kilomtrene opp til Gavlesjå er heller ikke autostrada, så vi startet nesten halvannen time senere enn planlagt. Det kunne fort blitt enda mer – vi møtte nemlig en tømmerbil med tilhenger på vei opp, og da ble det kunstferdig rygging…

Men, det positive var at tåka som lå tjukk over Bø forsvant på vei opp. På parkeringsplassen sør for Himingen skinte sola fra skyfri himmel. Det var nok ikke bare undertegnede som hadde tatt høyde for fire dager med nullføre og nedbør, derfor kom dette som en MEGET hyggelig overraskelse.

Etter en kort innføring i ”orientering og forflytning”, bar det sørvestover mot Gavlesjå gjennom skogen. Der det var vann fulgte vi disse. Dyp nysnø gjorde at vi byttet om på å gå først. Kartleser gikk som regel som nummer to.

Litt over 12 var vi fremme ved Gavlesjå, og hadde en skikkelig påskelunsj. Den ble til og med utvidet med 10 minutter bare for å NYTE! Etter lunsj var det krysspeiling på programmet – for n’te gang. Da det satt sånn noenlunde, la vi kursen sørover Gavlesjå, og fant en leirplass i sørenden.

På forhånd hadde vi delt inn i gapahuklag, matlag og dolag. Ettersom folk ble ferdig samlet alle ved, og det kunne trenges. Så høyt er det ikke massevis av ved, og vi gikk flere hundre metter for å finne gode stokker. Men, det ble fine gapahuker, godt bål og god mat. Dagens rett var pasta og laks. Det kunne vi absolutt leve med!

Etterpå var det faglige temaer. Denne kvelden dreide det seg om bekledning og hygiene. Kort oppsumert: Ull er kult innenfor skallbekledning av bomull eller goretex. Vask deg på hendene etter at du har vært på do! Ingen dør av å være møkkete på kroppen, men det kan lukte vondt etter en tid…

Temperaturen sank godt utover kvelden, og da vi krabbet ned i soveposen som igjen var puttet ned i en vattert Jervenduk viste termometeret minus 12 grader. Likevel – det ble en god og lang natt med søvn under en tindrende stjernehimmel.

Tirsdag 4.2
Opp klokken 07 for å lage havregrøt på bål. En drøy kilo havregryn (halvannen pose) til 5-6 liter vann er altfor mye. Så den ble ganske stiv, men helt grei. Under frokosten var det lett snødrev, og temperaturen var steget til minus fire grader.

I dag sto orientering på programmet. En skikkelig dagstur, som skulle avsluttes med telemarkssvinger ned åssiden vest for Gavlesjå. Vi startet ut med litt lettere sekker enn dagen før, og gikk på kompasskurs i skogen mot Aslaksstul. Egentlig gikk vi vel mest på de store ledelinjene (dalen, elva osv). Skogen var tett, og til tider kupert. Det tok LANG tid å forflytte seg. Enden på visa var at vi kuttet Aslaksstul og runden rundt Tjørnstul. I stedet gikk vi nordvest til Ljoslihovet, og spiste lunsj der. Da krysset vi vinterløypa. Så fortsatte vi bare på kurs over Ljoslihovet til den flotte nedstigningen til Gavlesjå.

Her ble det gjennomgang av Telemarkssving. Med 20-30 cm nysnø er det fantastisk gøy, og Homo Ludens fikk mange venner disse to timene… Men, all glede tar slutt, og vi måtte tilbake til basecamp for å lage mat og sanke mer ved.

Etter en bedre middag ble det laget nying som vi koste oss rundt. Antagelig var det denne som gjord at mange av oss våknet litt i ørska dagen etter. Røyken fra nyingen kom inn i gapahuken. Det er ikke så lurt…

Vi matet også fisken i hullene vi borret dagen før. Dagen etter skulle nemlig startes med isfiske.

Så ble det nok en tidlig kveld. Ingen vits å sitte oppe etter 21, når det er mulighet for 10 timer med flott søvn! ;-) Temperaturen var også steget til minus to, så nå var det rene sommeren!

Onsdag 5.2
Flere av oss våknet med hodepine denne morgenen. Antagelig en kombinasjon av røyk fra nying og litt lite væske. Derfor: Drikk mye, og pust frisk luft!

Etter havregrøten ble det isfiske. Lett vind og snødrev gjorde det til en kald fornøyelse. Når da fisken nesten helt uteble, så var det ikke så mange som holdt ut nede på vannet så lenge. Eneste fangsten var en bitteliten ørret, som undertegnede ikke fikk lov til å fotografere. Den ble i stedet sluppet ut for å vokse seg stor og fet til senere generasjoner.

Leiren ble ryddet etter alle kunstens regler, og så bar det nedover Årmotdalen. Egentlig skulle vi ta av stien ved Grönbygil å gå denne til Lokin. 30 cm nysnø gjorde dette like aktuelt, og vi fortsatte veien (som ikke var brøytet). Ved krysset til Årlia tok vi av, og etter ca en kilometer inn denne veien fant vi granene våre.

Denne natten skulle vi nemlig gjøre solo. Etter en felles middag kunne de som ville ha hele kvelden og natten for seg selv – overnatte under sin egen gran. Undertegnede brukte god tid på å finne en stor gran, og samle ved til bål. Til og med en liten latrine ble det tid til. Etter middagen var det dermed klart for nyting. Hele dagen hadde vi gått i et prospektkortlandskap. Været fra mandagen var tilbake!

Det betydde også at temperaturen stupte sammen med sola. Dermed ble det kanskje ikke så dype tanker, men det var godt å kjenne varmen fra bålet. Dessverre holdt veden bare et par time, og da var det ikke så mye annet å foreta seg enn å gå i posen. Temperaturen var da minus 14 grader, og det ble et kort dobesøk.

Under grana var det flott, trygt og godt. Forundringen var stor da jeg noen dager senere fant en keltisk bønn om nesten det samme. Den er gjengitt i spalten til høyre.

Torsdag 6.2
Natten forløp greit, men var våken flere ganger av at det var småkjølig. Derfor var jeg ikke helt klar til å stå opp når klokken ringte 07… Men, vi hadde avtalt frokost klokken 8, så det var bare å bite tennene sammen. Det ble mange spensthopp utenfor grana før sekken var pakket.

Ved samlingspunktet viste det seg at det var noen i gruppa som synes det ble litt kaldt å legge seg. Derfor var dette utsatt lengst mulig, og i den forbindelse ble også all veden brukt opp. Dermed måtte frokostlaget finne ved før matlagingen begynte. Det betydde mulighet for en aleneskitur over myrene. Himmelen viste godt hvor solen var på vei opp, men selv ikke de høyeste toppene var badet i sollys klokken 08. Under frokosten derimot, da ble det rødt på toppene. Et fantastisk lys. Vi var et godt stykke nede, så det tok sin tid før solen kom til oss og eventyrlandskapet vi hadde overnattet i. Puddersnøen lå tykk over myrene. Akkurat som bomullsfløyel å gå i. Nydelig…

Vi fortsatte veien videre nedover mot Moen. Etter hvert ble det brøytet, og mindre moro. Da slo vi oss ned i en hyttevegg, og lagde skikjelke. Undertegnede har en spade som kan brukes til dette, og det funket for så vidt. Likevel er det ikke helt uproblematisk å lage skikjelke med det man har for hånden… Gaffa-tape anbefales!

Lunsjen etterpå ble lang, og lignet litt på den lunsjen vi startet turen med. Meningen var nå å avslutte med litt GPS og telemarkssvinger. Men, skogen ble bare tettere og tettere. På Moen ringte vi i stedet til Bø Taxi, og spurte om de kunne komme litt før. Jo da – det skulle de! Så, etter 30 sekunder, dukket Maxi-Taxien opp! Antagelig skulle nok denne hente noen andre, men det var bare oss der. Sjåføren var overbevist om at det var oss som skulle hentes, og vi lot oss ikke be to ganger! Dermed ankom vi skolen et par timer før planlagt, men alle synes likevel det var en flott tur!

Alle på gruppen skal ha æren for det, men undertegnede vil gjerne så fremheve veilederne for gruppen: Mikkel og Bård. De går i 2. klasse her på friluftsliv, og var svært dyktige veiledere for oss andre!

Denne dagboka ble publisert på adrenaline.no 11.2.2003

Galleri
Hvis du vil se flere bilder fra turen, inneholder galleriet hele 48 stykker.

Kart
Vi brukte kartet "Lifjell 1:50 000". Dette er ikke WGS 84, og det er litt kjipt i forhold til bruk av GPS. Det finnes også et kart i målestokk 1:25 000 over området.

Bønne-
rommet i treet
Mitt lille bønnerom gir meg større velbehag enn den fineste herregård. Derfra kan jeg se solen og månen som beveger seg over himmelen, og stjernene som samler seg som soldater, og står vakt omkring meg om natten.

Hvem har laget bønnerommet? Det har Gud gjort. Han sådde frøet som ble til dette enorme treet. Og der greinene brer seg ut fra stammen, har han skapt et hulrom hvor jeg kan sitte.

Hvem verner om meg? Det gjør Gud. Han har latt greiner og blader vokse over meg som beskyttelse mot regnet. Og han har latt meg sitte høyt over bakken, hvor jeg er trygg for røvernes spyd og sverd.

”Keltiske bønner” av Robert van de Weyer. Luther forlag.