Dagbok fra vinterfjell -
3.3 - 19.3.2003

Av Lars (han fornøyde til høyre...)

3.3 Ankomst Haukeliseter
Vi ankom Haukeliseter halv 12. Innlosjering på sovesaler, og så en opptelling av klassen. Deretter er det bare å komme seg ut på tur – det er jo derfor vi er her! Klokka 13 er vi klare i min gruppe, og vi legger ut på rundløypa syd for Haukeli. Vi korter inn litt syd, og trener på å gå spor. Etter en stund stopper vi opp og stikker litt med søkesonden. Det er ikke så mye snø, og en halvmeter ned finner vi et ganske hardt lag på 30 cm.
Vi finner ut at det er ganske store forskjeller i gruppa, og vi må nok tilpasse oss litt til hverandre for å finne ”gruppetempoet”. Da er det viktig å være åpen overfor hverandre.
Tilbake på Haukeliseter blir det kjøttkaker. Alle er ganske segne, men nå er vi i gang med vinterens store utfordring! Det føles godt etter så mye planlegging. Vi har samling halv åtte, og etter det blir det en tidlig kveld for de fleste.

4.3 Kart
I dag står det kart på programmet, og vi bruker terrenget nord for Haukeli. Det er flatt lys, og ganske skummelt med skjulte smådetaljer. Skal ikke store ujevnheten til før det blir tryn… Det er god til å studere kart, og vi får en veldig fin tur til Vidjernuten (1249 moh).
På kvelden er det gratis prøvetur i den nye vedbadstua, og en del av oss tilbringer et par timer der på kvelden. Der prøves både bjørkeris, snøbading, og flott utsikt ut av panoramavinduet.

5.3 Kompass
I dag er det kompass på programmet. Været passer for så vidt greit. Bris, tåke, snø og -8 grader, Claus og undertegnede går på kurs, og bommer med under 20 meter på 1250 meter i rimelig flatt lys! Sånt er gøy! På veien tro jeg igjennom, men ble heldigvis ikke våt. Mye rart sør for Haukeliseter, da de har tappet ut nesten 30 meter vann…
Etterpå legger vi ut på fellestur, og blir slått av at det er ganske kupert selv om M711-kartet viser flatt lende. Det har nok også litt å gjøre med at vannene er senket 30 meter, men likevel. Kart kan skjule mye!
På kvelden er det skredteori. Det er meldt mye snø neste dag også, så det er litt usikkert på hvordan programmet blir. Tidlige kvelder og mye søvn gjør godt på humøret. Ingen kvelder er seinere enn 22 for undertegnede.

6.3 Første skreddag
Det har kommet ca 60 centimeter nysnø, og det i seg selv gjør jo ikke skredfaren mindre… Vi går til hytta sørøst for Haukeliseter. Det er en drøy kilometer, men vi bruker over en time i all snøen. Framferd er ikke det store denne dagen, så det blir søking med søkestenger, elektronisk søk og skikjelke i helt flatt terreng. Men, det gjør ingenting! Lunsjen tilbringen i et yttertelt – varmt og godt!
På kvelden er det mer skredteori.

7.3 Andre skreddag
I dag beveger vi oss atter nord for Haukeliseter. Over vannet for kvista løype. Her graves snøprofil og rutsjeblokk. Det er solid vær – både vind og snø. Nedkjøringen er ganske heavy, og beina dirrer.
På Haukeliseter har vi skredøvelse, og på kvelden er det nattorientering. Et utrolig flott opplegg, der ingen går samme løype. Det er ingen hemmelighet at folk sovnet fort denne kvelden…

8.3 Ut på tur
Våknet til snøvær nok en dag. Dette lover antagelig godt for egenferden mot slutten av denne perioden. Kan jo ikke være flatt lys og nedbør til evig tid heller… Denne uka har vært full av vær.
Vi kunne velge forskjellige turer denne dagen. Jeg klarte ikke å dy meg, og tok Kistenuten. Det var ikke den lengste, men bratteste. Det kunne jo hende været ble bedre. Jørgen Aamot er veileder på turen, så vi er i trygge hender. Han har på en måte vært ute litt før…
Det dårlige været blir bare verre, og jeg gir uttrykk for at nå er det ikke tur etter min evne lenger. Men, jeg stoler på Jørgen… Heldigvis er Jørgen litt skeptisk også. Ikke for egen del, men han har jo med seg oss. Etter lunsj bestemmer vi oss derfor for å snu. Da er vi på ca 1100 meter i Kistedalen. Tilbake på Haukeliseter fikk vi vite at ALLE turgruppene snudde denne dagen.
I stedet brukte vi litt tid på å gå kompasskurs på vannene tilbake til Haukeliseter. Vi måtte tråkke spor, og det tok lang tid. Datt igjennom snøen og ned mellom isflakene, men klarte å holde igjen overkroppen. Litt skummelt. 2-3 meter til bunnen.
Har falt til ro her på Haukeliseter nå. Rart, men det tar noen dager å finne turtempoet. Likevel er vi nok sliten og spente hele gjengen her oppe. Blir godt med en hviledag i morgen før vi skal ut på bygg&bo.
Etter å ha vasset i snø til over knærne store deler av dagen vet jeg hva som står på ønskelista neste jul! Bredere ski!!!

9.3 Hviledag
Etter frokost starter vi hviledagen i gruppa med å dele ut fellesutstyr. Så blir det tur på egenhånd for undertegnede. Går over vannene til stigingene til Holmevasshytta og Turistkskaret begynner. Der traff jeg jammen Raymond, en kompis fra Kristiansand. Verden er jammen liten.
Det var sol under lunsjen, og jeg benyttet anledningen til å snakke litt i mobil med slekt og venner. Så blir det en liten blund på Haukeliseter før sekken pakkes. Heldigvis går sekkepakking ganske fort nå…
På kvelden er det litt kjapt om å bo i snø Dette blir moro!

10.3 Første bo-i-snø-dag
Vi fikk en time ekstra på oss i dag – behøvde ikke dra før 10! Hjalp kanskje ikke så mye… Vi skal ligge litt nord for Haukeliseter, og bakken opp forseres med TUNGE sekker. På vei oppover blir været dårligere og dårligere. Vinden øker, og det både snør og føyker. Skiene er bakglatte når vi bauter mot vinden, og det går nesten av seg selv med vinden…
Over kanten er det ganske rocka, men så roer det seg inn på Vesle og Store Venaretjønn. Her går gruppa vår i kompasskurs og først på vei inn. Skikkelig gøy. Målet er skaret sør for 1201 punktet. Her er det flott skavl, men skaret fungerer som en trakt. Ergo er det full kuling, og snøen er ikke helt tørr. Makan til effektiv graving skal en lete lenge etter. Her er det full spiker fra første tak. Likevel er alle klissvåte når hula er ferdig. Fra innerst til ytterst.
Heldigvis er soveposen helt tørr, og det må innrømmes at dette var utrolig deilig. Likevel spøker tanken litt i bakhodet – hva med alt det våte. Har heldigvis ekstra tynn ulltrøye og bukse. Men, trusa er brukt opp, og skallbekledningen er også klissvåt. Her skal det gås tørt tøy i morgen, men det får vi ta da…
Vi er 5 i hula, og vi får i oss litt middag før det stilner… Vi er jammen heldige som har så mye pedagogisk vær…

11.3 Andre bo-i-snø-dag
Etter frokost er det klart for den store styrkeprøven… Orket ikke ta på meg vått mens jeg lagde frokost. Bare vått skalltøy. Gikk hvileløst fram og tilbake mens maten lagde seg og snøen smeltet. Så hvordan buksa tørka fra innsiden av lårene og utover. Fascinerende, men du verden så sakte det går!
Så var det bare å manne seg opp. Teo hjalp til med å vri opp ulltrøya. Av med jakke og tørr ulltrøye, og fort på med den våte. Så er det bare å starte med hard aktivitet. Skal si det blir spaing i snøhule av sånt. Hula var litt liten, så den måtte utbedres litt. Etter en snau time hadde jeg full hodepine, og byttet den våte med den tørre igjen….
Været letner utover dagen, og på ettermiddagen er det verste været forbi. Det samme er hodepinen. Dermed trekker jeg den våte trøya utenpå den tørre, og går meg en tur på ski. Samtidig bygges det igloo i leiren.
Et par timer med rolig og jevn aktivitet gjør underverker, og både ulltrøye og bomullshansker er endelig tørre! Det samme er skallbekledningen. Utrolig deilig. Vi har også fått beskjed om at vi blir her en natt til. Det er deilig å slippe mer graving nå… I morgen blir det telt eller flatgrop.

12.3 Bo i flatgrop
ENDELIG – SOOOOOOL! Det gjør utrolig godt på humøret. Vi har ikke sett skikkelig sol og blå himmel siden vi kom for nesten 10 dager siden…
Forflytter oss bare et lite stykke, og slår så opp telt. Lager levegger selv om det er nesten vindstille. Regelen vi får er at den skal være litt høyere enn teltet, og to ganger teltets høyde unna teltet. Her strides de lærde, men det var altså hva vi lærte.
Så går vi i gang med flatgroper, og lager en såkalt ”Finsesatelitt”. Utrolig kjekt med en stor spade ved sånn graving. Samtidig får vi litt tid til å sole oss, og dagen avsluttes med en tørke/kose seg tur over Store Venaretjønn.
Natten blir spesiell. Første gangen jeg ligger i flatgrop og ”Finsesatelitt”. Lang gang før vi finner vårt avlukke. Det er trangt, verre enn 3 mannskupe hos NSB. Kommer nesten ikke ned i posen. Har VELDIG lite lyst på ut i natt… Men, måtte det gitt. Gikk bra det også…

13.3 Start på egenferd
Om morgenen er det samling utenfor leiren under en knallblå himmel. Veileder André (som vel er opphavet til ”pedagogisk vær”) strekker seg til at vi fortjener dette. Men, likevel er han takknemlig for at vi har fått prøvd oss skikkelig under de dagene som har vært. Han sier at dette gjør han roligere når vi nå legger ut alene.
Men, før det skjer har det gått et skred 300 meter fra leiren, og der ligger det noen begravd. Lise Lotte får ansvaret for skredsøket, og vi halser av gårde. Helt klart at vi har fått med oss en del, og etter 15 min har vi tre funn. Dermed avblåses søket. Statistisk skulle 80% av disse 3 være levende hvis situasjonen hadde vært ”skarp”.
Veien ned til Haukeliseter er en prøvelse med tung sekk, men vi kommer ned i flott solskinn! Nå skal det atter pakkes om, og det er om å gjøre og få av gårde mest mulig bagasje med lærerne. De drar tilbake til skolen nå, og vi skal ha den siste uka aleine i grupper.
Vi får godkjent turplanen, og en tunglastet gjeng forlater Haukeliseter. Heldigvis er det kort vei til første leirplass, bare noen få kilometer. Denne kvelden tilbringer vi på Kjelaneset, som egentlig er ei øy i Kjelavatn.

14.3 Til Ingelsvatn
Sola skinner atter, og vi klager ikke. Kanskje litt på tung sekk, men det er jo for så vidt selvforskyldt… Vi får spise mye!
Vi går over resten av Kjelavatn, og tar fatt på stigningen mot Fjellvåknuten. Vi skal ta av kvista løype før Turistskaret, og gå over Engelstjønn og Ingelsvatn. Egentlig hadde vi planlagt å gå helt til sørenden av Langevatn. Men, tida går. Særlig når en går på kart og har tung sekk. Derfor slår vi oss til i sørvestenden av Ingelsvatn, og er fornøyd med det. Her blir det nok en teltnatt.
Kenny på gruppa finner til stadighet vann, og dette må jeg finne ut av. Vi sparer veldig mye tid og brensel på å slippe og smelte snø.

15.3 Til Fisketjønn
Solen skinner fra skyfri himmel igjen. Du verden som vi har fortjent dette. Kanskje ikke så pedagogisk, men etter nesten 10 døgn med pedagogisk vær i starten av oppholdet, kan vi absolutt leve med dette!
Vi starter med å gå sørvest over til Langevatn. Flott nedkjøring. Sola varmer godt over Langevatn, og vi har en kort rast før vi tar fatt på kartet og overgangen til Holmevatn. Dette tar litt tid, men godt veivalg er viktig!
Vel nede på Holmevatn blir det lunsj. Ikke noen kort heller. Vi sitter i ”strandkanten” i bare t-skjorte. Sola slikker hungrige kropper, og dagens lunsj blir på nesten to timer… ;-) Sånt er bare deilig.
På vei over Holmevatn er Kenny igjen borte og finner vann. Her er hemmeligheten: Langs kanten av vann kan det være fonner som presser isen ned slik at vannet kommer opp. Hvis det er litt snø på vannet, kan dette i seg selv være nok til å skape overvann – da holder det å grave ned til isen, og så er det ”slush” der. Spa denne til side, og det renner inn friskt fjellvann! Vi smeltet nesten ikke snø på disse 10 dagene, da det jo nesten var vann overalt! Utrolig deilig opplevelse!
Holmevatnet er ikke noe puslevann, og da vi nærmer oss Holmevasskilen i sørøst er det flere av oss som kjenner at sekken er tung i dag også. Vi blir derfor enige om å slå oss til sørøst for Fisketjørnnuten ved Fisketjønn. Her finner vi en flott teltplass 20 meter over vannet. Flott solnedgang.

16.3 Til Øydeskyvatn
For undertegnede er det nå kjente trakter. For to år siden var jeg hyttevakt for DNT i påsken på Sloaros. Vi passerer forbi denne hytta på morgenen, og skal egentlig gå på kartet fram til Øydeskyvatn. Men kvistede løyper blir for fristende, og plutselig er vi halvannen kilometer utenfor planlagt rute. Vi kjører likevel ned til planlagt leirsted. Her blir vi enige om at forflytning får være forflytning for en stund. Hele dager har gått med til dette, og nå vil vi hvile/jobbe med egne læringsmål.
For egen del betyr det en kort topptur. Sammen med Mathis går jeg opp på 1214 vest-nordvest for Syni. Ved nærmere ettersyn viser det seg å være toppen nordvest for Syni vi står på – rett under 1200 meter. Men, det får gå…. Sikten er blitt litt dårligere….
Vel nede igjen står snøhule på programmet. En eremitt-hule, slik at det bare er plass til en, men likevel god plass. I ei sånn hule blir alt dørgende stille. Det gjør godt etter masse felles snorking siste nettene!
Men, før natten kan ta plass er det plass til en skitur på Øydeskyvatn for å tørke helt opp. Da opplever vi det – vi ser nordlys!!! Det grønne lyset strekker seg over horisonten mot Sloaros. Utrolig flott. Fornøyd og mett av inntrykk inntas nattens ”reir”. En deilig natt!

17.3 Topptur til Syni
Godværet er tilbake med full styrke, og det passer bra! I dag står nemlig topptur til Syni (1322 moh) på programmet. Vi går opp ganske rett sørøstover fra leiren mot toppen. Siste stykket er ganske bratt, men alle går på ski helt opp.
En helt fantastisk utsikt under en utrolig blå himmel møter oss på toppen. Det er nesten ikke trekk i lufta, og vi bestemmer oss for å innta lunsjen på toppen. Hvor mange er det som har opplevd sånne forhold i mars på Syni?? Vi er jo utrolig heldige, og tar masse bilder for at vi skal huske det…
På vei ned lager vi masse fine telemarkssvinger. Vel nede i leiren venter mer egenaktivitet. Noen lager mer snøhule, andre bedriver aktiv restitusjon/sløving (undertegnede ble til og med beskyldt for å snorke mens han solte seg…)
Vi blir utsatt for en fantastisk flott solnedgang, og en måne som er nesten full. Tanker om en natt under åpen himmel begynner å ta form… Det blir enda en natt i praktboligen. Faarlund har sagt at stillhet ikke er fravær av ly, men undertegnede kan slå fast at det OGSÅ kan være det! Du får det ikke mer stille noe sted i dette postmoderne hysteriet enn alene i en snøhule!

18.3 Opp Krossliskaret
Så nærmer det seg slutten, men ikke på det fine været! Vi slår leir, og legger i vei mot turens siste oppoverbakke – Krossliskaret. Vi går sørøst langs Syni, og kommer etter hvert ut på kvista løype rett nord for Veggine.
Rart å gå i autostradapreparerte spor, etter å ha laget egne så lenge… Sivilisasjonen kommer ubønnhørlig nærmere – dagsturistene stopper og slår av en prat. De tror vi er med i verdensmesterskapet i sekkebæring (og vi kan vel kanskje innrømme at det ser sånn ut), og vi får vite at det snart er krige. Det skal ikke stikkes under en stol at det er litt nedtur å nærme seg dagliglivet igjen…
Det blir lunsj på toppen av Krossliskaret, før vi etablerer basecamp rett vest for vann 1211. To av oss overnatter der, mens resten etablerer levegg på toppen 1300 rett sørøst for vannet…
Ettermiddagen brukes ellers til å tusle litt rundt i området. Vi besøker ei av de andre gruppene, og trener mer på kule svinger… Det blir også tid til å gå på toppen av 1309 nordøst for basecamp. Føret er ganske skarpt, og det frister ikke allverdens å finne veien opp på toppen av Veggine. Det får vente til neste mulighet…
Etter middag tusler vi opp på 1300, og får med oss en utrolig solnedgang! Det er litt vind, men bare så vidt under null grader. Vinden spiser på leveggen i løpet av natta, og det blir litt trekkfullt mot morgenen, men fremdeles ganske varmt. En tissetur i løpet av natta viser effekten av selv en litt småhullete levegg.

19.3 Ned til Hovden
Om morgenen blåste det liten kuling, og da er det greit med levegg! Vinden til tross, soloppgangen var fantastisk flott. Vi sitter lavt under påkledningen om morgenen – iallfall til skallbekledningen er på plass.
Nå er klargjøring til avgang blitt ren rutine, og vi er raskt på vei ned til Hovden. Vi passerer 1211 vannet, og er inne på kvista løype igjen. Etter noen hundre meter begynner vi på den LAAANGE nedoverbakken til Hovden. Utrolig kult – i bare ulltrøye! Kartmappa brukes som ”brystvortevarmer” når fartsvinden blir for kald… Sånt kan vi leve med!
Vel nede fordeles privat fellesutstyr, og vi kjøper fersk brød og grønnsaker. Alle var enige om at det hadde vært en tur over all forventning!
Undertegnede dro rett i Hovden badeland. Fikk litt sjokk i speilet. 8 dager med sol skaper litt ”neger”-følelse. Iallfall til en overkropp som fremdeles er ganske blek. Litt skjegg blir det jo også på nesten 3 uker… Rart å dusje med såpe igjen – det er første gangen i mars… Boblebadet var nesten ubehagelig første minuttene. Toleransen for kulde er nok flyttet noen hakk på denne turen, men varmen er fort gjort å bli vant til!
Et par timer her, og litt ”fett i trynet” (les pommes frites og sånn dritt), gjør at sivilisasjonsakklimatiseringen går sin gang. Likevel er det litt kjipt at det er over. Men, det gikk jo utrolig bra – og fremtiden er full av muligheter!!!

Denne dagboken ble publisert på adrenaline.no 8.4.2003

Galleri
Sammen med de bildene du finner i teksten, finner du i dette galleriet tilsammen 99 bilder fra turen!

Dagboka er skrevet litt i hytt og kuling. Mye personlige notater er tatt bort. Derfor blir det kanskje litt mye forflytning, og litt lite erfaring. Men, da er det andre artikler under tema "Vinterfjell" som kanskje kan være av interesse i stedet.

Likevel har jeg lagt ut dagboka for å vise bredden og intensiteten i dette kurset ved HiT. Med de lærerne som var med danner kurset et utrolig bra grunnlag for opplevelser og trygghet i Vinterfjell.

Vi hadde med:

• André Horgen
• Fredrik Christoffersen
• Jørgen Aamot

som veiledere. De takkes herved for fantastiske dager - både når det gjelder opplevelse og læring.

På egenferden deltok jeg i gruppe med:

• Mathis Rasmus Klarskov Skadberg
• Siv Jorunn Furre Haaland
• Kenny Mikkel Sørensen
• Signe Christensen
• Lars Verket (meg)

De fortjener også en stor takk! En utrolig flott gjeng!

Til slutt bør også Haukeliseter få en takk. Den første uka bodde vi inne der, og fikk god forpleining!