Bruk av kart og kompass kan ikke undervurderes. Det kan heller ikke læres 100 prosent. Uansett hvor mye erfaring du har i dette emnet, kan du stadig bli bedre. I denne artikkelen går vi igjennom det elementære ved bruk av kart og kompass, og gir noen tips. Men, det er bare med øving, øving og atter øving at du virkelig kan bli god. Og husk – du kan alltid bli bedre!

Av Lars

Først tar vi for oss kartet. Kart er i hovedsak laget slik at når du leser det som en bok (altså med bokstavene riktige veien), så har du nord oppover, vest til venstre, sør nedover og øst til høyre. Når du skal beskrive noe på kartet brukes himmelretningene, og ikke høyre/venstre – opp/ned.

Så har vi kompasset. Det har en nål som er rød i ene enden. Når kompasset ligger horisontalt, vil denne alltid peke mot nord. Kompasshuset kan dreies (på de fleste kompass), og er delt inn i 360 grader (andre inndelinger finnes, men de styrer vi unna). Det første vi gjør er å stille inn kompasshuset på 0 grader. Det betyr at den faste pila i bunnen av kompasshuset, peker i samme retningen som marsjretningspila på plata i kompasset (eller mot speilet for de som har speilkompass). Så kommer trikset: Legg kompasset langs kanten av kartet (eller langs en av nord-sør-linjene på kartet), slik at marsjretningspila peker mot nord. Så dreier du deg rundt til den røde pila også peker mot nord – vi sier at nåla ”er i gata”. At den faste pila i bunnen av kompasshuset, og den bevegelige ligger oppå hverandre. Nå er kartet orientert (se bildet)!

Det betyr at det som er foran deg på kartet, også vil være foran deg i terrenget osv. Et orientert kart er utgangspunkt for all orientering. Før vi går videre, vil vi forklare en del begreper det er greit å ha klart for seg:

• Målestokk
  Kart er tegnet i en bestemt målestokk. Den er gitt på formatet 1:50 000. I dette tilfellet betyr det at 1 cm på kartet er 50 000 cm i terrenget. Litt enklere sagt – 2 cm er en km i terrenget. Hele Norge er dekket av kart i 1:50 000, og denne serien kalles M711. I tillegg finnes det masse kart i andre målestokker. Orienteringskart kommer ofte i 1:5000 eller 1:10 000. De er mye mer detaljert. Hardangervidda og noen andre områder er dekket av kart i målestokk 1:100 000. Det er viktig at du finner ut hvilken målestokk ditt kart har, slik at du vet hvor langt det er mellom pkt A og B.
  
• Kote eller høydekurver
  Koter løser problemet med å projisere et tredimensjonalt landskap ned i to dimensjoner. De brune strekene overalt på kartet er koter. De forteller deg om det er bratt eller ikke. Hvis det er tett mellom kotene er det bratt. Tenk deg et langt tau som ligger horisontalt, så presses dette inn mot landskapet – fremdeles mens hele tauet ligger i samme høyde. Det rette tauet vil nå snirkle seg bortover i landskapet. Se så for deg at du ser det ovenfra. Alle punktene på tauet er like høye. Dette høres kanskje gresk ut, og lesing av koter på kartet er helt klart en erfaringssak. Sammen med koter hører neste begrep;
  
• Ekvidistanse
  I forlengelsen av det forrige begrepet – koter – har vi ekvidistanse. Det betyr kort og godt hvor langt det er mellom kotene vertikalt i terrenget. I M711-serien er ekvidistansen 20 meter. Det betyr at det er 100 høydemetre mellom 5 koter. Hver 5. kote er tykkere enn de andre, og kalles ”tellekote”.
  
• Farger på kartet
  Fargene på kartet forteller ofte noe om terrenget. Grønt er typisk skog, hvitt er fjell, gult er dyrket mark og blått er vann. Hva fargene betyr kan variere fra kart til kart. Orienteringskart er de mest detaljrike – her er det forskjellige graderinger av grønt, ettersom hvor lettløpt terrenget er.
  Fra en O-løper som er fast leser på adrenaline.no har vi fått dette innspillet når det gjelder kart og farger:
  ”På vanlige orienteringskart er hvitt skog, grønt tettere skog osv. Gult er ikke bare dyrket mark, men også åpne områder generelt. Vi har en enkel huskeregel: blått er vått, svart er hardt (stein, stup, hus osv.), gult er ... kult (for det er jo litt finere å løpe i åpent terreng enn i tette skogen), og grønt ... passer ikke helt inn i regla, men av og til sier vi at grønt er skjønt. Det er jo litt av det tøffe med orientering - å slite seg fram i tette kratt!”
  
• Karttegn
  Alle kart inneholder forskjellige slags symboler. Stier, veier, hus, demninger, trigonometriske punkt, høyspentlinje osv. har egne tegn. Disse står vanligvis forklart på siden av kartet. Dess flere du kjenner av disse, jo enklere er det å kjenne seg igjen på kartet.
  
• Stier
  Gode stier er markert på M711-kartene. Mindre og utydelige stier må man ha mer detaljerte kart for å se. På turkart er ofte sommerstiene merket med grønt, og vinterløypene med rødt. Du kan også se hva som er vinterløype ved at de går rett ut i vannet.
  
• Ledelinjer
  Det snakkes ofte om ledelinjer i orientering. Det kan være elver, veier, stier, høyspentlinjer, daler osv. Kort sagt er det kjennetegn i terrenget som er lette å følge. Noen ganger snakker man om å bli ”fanget opp” av en ledelinje. Det betyr at du for eksempel går i terrenget, men vet at hvis du går på den kursen kommer du til en vei.

Når du er blitt god på disse tingene, vil du kunne ”leve deg inn i” kartet. Det betyr at du ser for deg terrenget, ut i hva symbolene på kartet.

Veivalget
Når du er kommet så langt, er det på tide å velge vei i terrenget. Her er det MYE å tenke på – det er nemlig ikke bestandig at korteste vei tar kortest tid. Ofte kan det være raskere å gå dobbelt så langt på sti, enn å gå rett på i terrenget. Det er ikke uten grunn at det finnes stier… ”Følg stien med undring” er det noen som sier – det er jo en grunn til at det er sti nettopp her…

Kupert terreng kan også være svært tidkrevende. Ofte er det raskere å gå på skrå oppover, enn å gå rett opp lia. Hvis du går mye opp og ned, går du altså ikke så mye bortover – og det er jo den distansen du ser på kartet…

Dermed er det greit med noen tommelfingerregler:

• I lett terreng går du 3-5 kilometer i timen avhengig av formen. Start med å beregne 4, og så justerer du ettersom du finner DIN kilometerhastighet. Husk også på at stiene ikke går 100 prosent rett frem. Ofte må du legge til 20-30% på avstanden når du måler på kartet med linjal.
  
• Hvis det er kupert regnes 15 minutter i tillegg pr 100 meter stigning. Ved dårlig vær/sti, regnes dette tillegget også med når det går nedover.

Altså: Hvis du skal gå 14 kilometer, og stigningen til sammen utgjør 700 meter får vi:
14 km/ 4km pr time = 3,5 timer
700 meter / 400 meter pr time = 1 time og 45 miutter
Til sammen vil distansen ta 5 timer og 15 minutter effektiv gange.

Kompasskurs
Kompasskurs kan du ta ut på kartet slik:

1. Legg kompasset slik at kanten går fra pkt. A til pkt. B (marsretningspila må peke riktige veien!)
   
2. Så dreier du kompasshuset (se bildet) slik at nord-sør-linjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord-sør-linjene på kartet.
   
3. Når du nå tar opp kompasset, og snur det slik at nåla er i ”gata” – så vil marsjretningspila vise riktig vei.
   
4. Ta ut et fast punkt et stykke frem – gå dit, og ta ut nytt punkt i terrenget. Dette er enklere og mer nøyaktig med speilkompass.

Kompasskurs i terrenget tar du ut slik:

1. Tåka letter, og du får et glimt av fjellet du går mot.
   
2. Kompasset kommer fram i rekordfart, og du retter marsjretningspila mot målet (fjellet).
   
3. Så dreier du kompasshuset til nåla er ”i gata”.
   
4. Når tåka nå kommer tilbake, så har du kursen!

Et triks når man går kompasskurs mot et bestemt mål, er å gå ”bevisst feil”. Monsen kaller dette å gå 10 grader feil. Dette er spesielt gunstig hvis det går en vei forbi det huset du skal til. Hvis du går rett mot huset, og bommer – skal du da gå til høyre eller venstre for å finne igjen huset? Ved å gå 10 grader feil – vet du hvilken vei du skal gå når du kommer fram til stien/veien.

Distansen du har gått på kompasskurs kan måles på flere måter. Skrittelling er en måte, men krever at du har testet ut litt på forhånd. En annen måte er å ta tiden, og bruke din personlige hastighet som utgangspunkt.

Hvis du har høydemåler, kan du også se på kartet hvor langt du har kommet ved hjelp av kotene. Mer om dette nedenfor.

Krysspeiling
Denne metoden brukes for å finne ut hvor du er, når du kjenner to-tre faste punkter rundt deg. Fremgangsmåten er slik:

1. Kompasskurs tas ut til kjent mål (for eksempel et fjell eller hus). Dette gjøres på samme måte som over: Marsjretningspila mot målet, å dreie huset til nåla er i gata.
   
2. Så legges kompasset på kartet, med det kjente punktet på linjalen. Drei så HELE kompasset til nord-sør-linjene i bunnen på kompasset er parallelle med nord-sør-linjene på kartet.
   
3. Når du har gjort dette tegner du en strek fra det kjente punktet, og langs linjalen.
   
4. Ta ut et nytt punkt, og gjenta prosedyren.
   
5. Da vil de to strekene krysse hverandre, og der er du!
   
6. Det blir enda mer nøyaktig hvis du har 3 punkter.

Andre hjelpemidler
Kart og kompass er det mest vesentlige når du skal på tur, men det er også mange andre hjelpemidler du kan bruke under orienteringen. Her går vi bare kort inn på de forskjellige, og skal prøve å følge opp med mer inngående artikler etter hvert.

• Høydemåler (bildet)
  Veldig fint å ha for å vite hvor langt du har igjen av oppoverbakken! Ofte kan jo de virke uendelige. Dessuten kan den være fin å ha for å bevege seg på samme kote i tåke. En tredje fordel er at du kan krysspeile med bare et kjent punkt, og så se hvor linjen du trekker krysser den høydekoten du står på.
  
• GPS
  Begynner etter hvert å bli allemannseie, men kan fort gi falsk trygghet. Derfor gjør den seg best som backup i sekken, og kan tas opp når en er skikkelig på vidvanke. Dessuten kan den være grei markere viktige steder med (såkalte waypoints - WP). De fleste av DNTs hytter har nå tilgjengelige WPs.
  
• Klokke
  Brukes både til å sjekke tiden (hvor langt du har gått), og kan også brukes til orientering. Her er vi ikke helt stødige enda, men skal prøve å komme tilbake til det…
  
• Sola
  Denne går som kjent opp i øst, og ned i vest. Midt på dagen (kl 12) står den i sør. Her må det justeres litt for sommertid, men så generelt har du sør klokken 12.
  
• Månen og stjernene
  Kan også brukes som kompass, men dette må vi komme tilbake til.
  
• Naturkjennetegn
  Mose, maurtuer, vindretning og mye annet kan også gi deg himmelretningene. Maurtuer vender mot sør, fordi da får de mest sol. Vindretningen vil ha en hovedretning de fleste steder osv. Mulighetene er MANGE!

God tur! Trening gjør mester!

Denne artikkelen ble publisert på adrenaline.no 26.9.2002

Pekere:

• NY: Per Frode Sandal har laget en siden har har kalt: "Velkommen til min side om bruk av kart og kompass". Her finner du masse nyttige tips og triks. Anbefales!
  
• "GPS for deg og meg" - en annen artikkel her på adrenaline.no
• Bokanmeldelse: "Med kart og kompass i villmarka" skrevet av Lars Monsen.
• Norges Orienterings-forbund sine hjemmesider.
• Statens Kartverk sine hjemmesider. Her kan du kjøpe kart, men de er enda dyrere enn i butikken(!)