"Øvelse Challenges"
I tre hele dager skulle elever fra Grim skole delta på "Øvelse Challenges". Dette var en svært spennende og krevende vinterøvelse med mange utfordringer og mye moro! adrenaline.no var med på ferden...
Av Lars
I halvannen uke før "Øvelse Challenges" hadde et stabilt høytrykk gjort det blide Sørland til et godt sted å være. Turen til Lakkenstova i forrige uke lå langt fremme i bevisstheten, men det skulle snart vise seg at været skulle bli litt annerledes på denne turen...
Etter litt fram og tilbake, kom vi oss avgårde fra Grim skole. Ferden nordover til Ljosland, gikk fint. Bare avbrutt av et kort stopp i Kyrkjebygd for å hamstre sikringskost (les: snop). På parkeringsplassen ved Ljosland skisenter ble bussen tømt, ski smurt og sekker satt på ryggen. Været vekslet mellom sol og lett snødrev.
Den bratte bakken opp til det første vannet kan være en prøvelse for noen og enhver, men de fire laglederne og gruppene deres kom seg opp!
Første
natt skulle tilbringes i snøhule, og disse skulle bygges vest for
det siste vannet før Lakkenstova. Her var det en flott skavel for
sånt! Noen av lederne hadde kjørt foran i scooter, og det
ble raskt etablert basecamp. Fra basecamp hadde vi flott utsikt, og vi
så de siste solstrålene forsvant oppover fjellsidene i øst
(se bilde til høyre).
Så var det bare å gyve løs på skavelen. De fire laglederne hadde vært med på dette før, og etter en instruktiv instruksjon fra DNTs Nils Rune Birkeland visste alle hva de skulle gjøre. Snøhulegraving er ingen lek (selv om det er morsomt). De fleste lagene møtte på is, men scooterfolket (representert ved Odd Gunnar og Robert) hadde med seg motorsag - og isen måtte til pers! Senere skulle det vise seg at scooterfolket var gode å ha - det var nemlig ikke lite de hadde med seg på farkostene sine...
Etter
4-5 timer med graving, sto fire store snøhuler klar til innflytting.
Men, først var det felles middag - kjempegod lapskaus, ved et digert
leirbål i basecamp. Det hadde blåst opp litt, og det ble en
ganske kald fornøyelse. Ingen var derfor vanskelige å be
- når den varme soveposen lå klar i en lun snøhule.
For mange var dette første overnatting i en snøskavel.
Lederne skulle tilbringe natten i lagstelt med ovn. Selv med ovnen på svak styrke, ble det en kjølig natt. Elevene i snøhule hadde heller ikke svettet for mye, og natten ble ikke bokført som en 8-timers.
De første tisseturene startet litt før 08, og da var det kald vind og snødrev utenfor. Vinden er undervurdert som nedkjølingsfaktor på fjellet. Termostaten lyver nemlig veldig ved sterk vind. Et par kuldegrader med vind, blir fort til 20-30 kalde hvis vinden medregnes...
Derfor ble programmet den andre dagen kastet litt om. Lakkenstova, hytta til KOT, ble inntatt etter frokost i snøhulene. Her fikk alle muligheten til å få igjen varmen, og det ble servert stekte pølser. Etter et par timer i varm hytte bare det ut i vinterfjellet igjen. Vinden hadde ikke stilnet, men det var en frisk gjeng som kastet seg ut i oppsatte aktiviteter.
Første post på programmet var å kjøre på lang lenke ned til vannet nedenfor Lakkenstova. Det er ingen hemmelighet at lenken IKKE var like hel nede på vannet... Men, gøy var det!
Nede
på vannet fikk de fire lagene utdelt et par spader og en snøsak.
I løpet av åtte minutter og 30 sekunder skulle de bygge et
høyest mulig tårn av snø. Det virker kanskje ganske
enkelt, men over åtte minutter er ganske lang tid. Derfor var det
viktig med et skikkelig grunnlag. Flere av lagene gikk rett i høyden,
og det straffet seg mot slutten. Høyeste snøtårn ble
på to meter og 10 centimeter! På bildet ser vi vinnerlaget
foran sitt stolte byggverk!
Så gikk ferden til tredje post. Dette var en ferdighetsløype på ski. Først skulle man igjennom to porter, så gjennom en orgeltrapp (beina går opp og ned over kuler annenhver gang), før løypa ble avsluttet av et hopp. Alle deltagernes tid ble lagt isammen, slik at lagene fikk en totaltid. Mens ett lag kjørte, heiet de andre.
Til slutt skulle en bratt skråning forseres. Skråningen var så bratt, at vi utløste et lite skred ved utforming av posten. Lagene skulle ta seg opp skråningen, og plasseringen ble avgjort av lagleder. Han/hun skulle være sist over mållinjen på sitt lag. Det var derfor et poeng å hjelpe hverandre, og holde laget samlet. Mye moro!
Vinden
hadde bare økt, og søking i skred ble avlyst. De som ville
kunne prøve snørekjøring bak scooter, og undertegnede
hadde med en elev til ryggen nord for Lakkenstova. Derfra ble det forsøk
på telemarkssvinger ned på vannet igjen. Så bar det
oppover på sørsiden. Der hadde vi hørt at det var
bygget en Igloo. Vinden sved i ansiktet, og det var utrolig fascinerende!
Nå og da gløttet solen igjennom skyene, og det så ut
som det var gullkorn som føyk over fjelltoppene! Bildet til høyre
yter ikke stemningen full rettferidighet, men det er iallfall et forsøk!
Iglooen var diger, og vi stusset litt over hvordan dette var blitt til. Helt klart noe som må prøves ved en senere anledning! Ned igjen til hytta klarte undertegnede å gjøre sitt famlende første forsøk på en telemarkssving. Med kyndig veiledning fra "medbrakt dyktig elev", ble dette sånn nogenlunde - selv om en del trening nok må påregnes... ;-)
Tilbake i hytta ble det litt aktiv sløving, før en nydelig middag. Senere på kvelden ble konkurransen avsluttet med at lagene skulle gjengi fjellvettreglene. Deretter ble det utropt et vinnerlag, og deltagerne på dette laget fikk hvert sitt Kinderegg.
Deretter var det "snopaften", og Lisbeth underholdt med underlige "spørrehistorier". Det er halvkvedete historier, der tilhørerne ved hjelp av spørsmål skal finne ut resten av historien. Fortelleren svarer bare ja/nei på spørmsål fra tilhørerne.... Utfordrende saker!
Ettersom ikke alle hadde sovet 8 timer forrige natt, var det mange øyelokk som var særdeles tunge når klokka passerte 23 denne kvelden. Det var derfor ingen som protesterte da det kom forslag om å ta kvelden.
Etter
en fellesfrokost lekte vi ufrivillig leken - "hvem eier dette plagget,
og hvor er den andre sokken/hanske/gamasjen min". Etter litt tid
fant de fleste noe som passet, og det var oppstilling i snøkavet
utenfor. Vinden hadde nemlig ikke stoppet, og nå snødde det
enda mer. I bakken opp fra hytta var det til tider vanskelig å se
fra pinne til pinne. Vi gikk derfor på lang rekke, og gikk etter
ryggen på han/hun foran. Bildet til høyre viser sikten opp
fra hytta - til tider var den nede i 20 meter, og det var vanskelig å
se fra pinne til pinne! De elevene som ikke hadde hørt om "whiteout"
før, fikk nå oppleve det i praksis... På bildet er
det såvidt mulig å skimte mennesker til venstre over bikkjene
som boltret seg rett foran fotografen.
Denne skituren var det råeste undertegnede har opplevd på ski noengang. Vinden ulte forbi ørene, reiv i anorakken, sved i nesa og snøføyka sto rundt knærne. Ikke alle synes det var like moro som undertegnede, men alle gikk fra Lakkenstova til Ljosland i dette været. Det var mange som kunne notere en stor personlig seier bak øret etter denne turen! Denne opplevelsen er det ikke mulig å kjøpe på McDonalds eller på Sørlandssenteret - den må bare oppleves. Alle deltakerne fikk med seg sin bit - som bare er hans/hennes!
Alle var fornøyde når det siste vannet dukket opp, og det bare var en lang flate og en kort utforbakke før bussen kunne inntas. Det var en slitenk, men fornøyd gjeng, som la seg til i bussen ned mot Kristiansand. Været tok vi med oss - for i Kristiansand lå også snøen tjukk!
"Øvelse Challenges 2001" er over for denne gang, og tilbake sitter barske minner....
Hvis du vil se flere bilder fra "Øvelse Challenges 2001" kan du ta en titt i billedgalleriet.
Denne artikkelen ble publisert på adrenaline.no
1.4.2001
Ledere på turen:
Lisbeth Gallefoss
Kjetil Stangenes
Robert Gjødestøl
Odd Gunnar Røyland
Nils Rune Birkeland
Lars Verket
Lagsledere (som gjorde en utrolig
flott jobb under hele turen):
Ingrid Michalsen
Margrete Tangstad
Morten Eriksen
Tor Kristian Myre
GPS-data:
Parkeringsplassen ved Ljosland skisenter:
32 V 0403571
UTM 6517238
Lakkenstova:
32 V 0398598
UTM 6518101