Padling
Padlepåske 2011

En formidabelt høytrykk senket seg over Sørlandet i påsken. Lengslene etter kvinnen med liten k skrek etter utløp, og jeg ga etter. Det resulterte i 4 fantastiske dager langs Sørlandskysten. Høytrykket var så kraftig at havtåka satte sitt preg på ferien, men selv om det var kaldt ble det fantastiske stemninger av det! Alt vær har sin sjarm! Padlepåske skal helt klart bli tradisjon.

Av Lars Verket

Magnus «MoNo» Østlie har sagt at det vanskelige er å sette av tid for å komme seg avgårde. Slik var det denne gangen også, men etter et par dager vant mulighetene over kravene. Dermed bar det avgårde.

Dag 1
Turen startet tirsdag morgen fra garasjen. For å spare det globale klimaet for CO2 ble trille montert, og full kajakk ble trillet ned til sjøen. Det tar et snaut kvarter, men denne gangen ble jeg god og svett. Turde ikke ha all bagasje i kajakken, så hadde tung sekk og vannpose i ene hånda i tillegg. Vel nede i Bertesbukta i Kristiansand fant jeg ut at kameraet manglet batteri. Det lå til lading på kontoret, mens nøkkelen selvsagt var hjemme. Dermed satte jeg på transporttrekk og fikk en halvtime til med mer trim.

Ved kajakklubben møtte jeg Øivinn som også ville på padlepåske. Etter å ha lagt fra meg trilla i klubblokalene, hentet batteriet på kontoret og pustet dypt tre ganger - bar det ut på tur! Vi padlet utsiden av Odderøya, Bragdøya og Andøya til Møvig. Der fikk vi en hyggelig rast på Fredriksholm festning. Rart å tenke på at all post til kongeriket Norge kom via Møvig i en periode, og at dette skal være en av Norges beste havner. Her kan du legge til på alle vindretninger. Slikt tenker vi ikke over når det bare er å vri om nøkkelen og svinge på rattet.

Ut Vestergabet så vi havtåka som lå tykt ute i havet. Ikke så langt ute heller skulle det vise seg. Da vi rundet Torsteinsneset ble vi oppslukt av den hvite bomullen. Heldigvis var den ikke så tett at vi mistet land helt av syne, men vi fulgte fastlandet vestover. Jeg hadde en slags plan om å overnatte på Kapelløya denne natta, så vi fikk et lite kryss fra Herøya. Her gikk vi på kompasskurs over. Før vi la ut fra Herøya sa vi hei til to som satt «tåkefast» i kano og holdt rundt en bøye. De ville ikke være med - sa bare «lykke til!».

Kryssingen gikk greit, og vel fremme på Monsøya traff Øivinn kjente. Plutselig satt vi i flotte stoler med fri tilgang til godis. Omveiene er ofte de beste på turen! Etter en god pause satte vi kursen mot Olavsundet. Her var det en del båter i tåka, og det fristet ikke så mye å ligge der denne natta. Jeg ville jo gjerne være en slags Robinson Crusoe på min egen øy.

Øivinn skulle hentes langs kysten 18, så jeg viste han kanalen på østsiden av Skarvøya utenfor Ny-Hellesund. Havet var rolig, men sikten dårlig. Etter runding av Skarvøya ble jeg med ham nesten til Høllen. Da kom jeg på at Hundsøya kanskje var en okay plass for natten. Her er det en liten bukt vest for brygga, og båter og bukt er usjenerte for hverandre. På vei inn så jeg at en båt også var på vei til samme sted. Heldigvis la den seg ved brygga, og jeg fikk min egen lille bukt med en liten gresslette.

Solnedgangen var magisk denne dagen, og det var ikke noe å si på teltplassen heller. Jeg fant ikke noe drivved, så det var litt slitsomt å pakke ut av kajakken mens den fremdeles flyter. Å bære en fullastet havkajakk er en jobb for minst to personer!

Så ble det brasing med stekt kylling og ris til middag. Mett og fornøyd gikk jeg løs på ei boka av Gert Nygårdshaug - Klokkemakeren. Ble ferdig med denne boka i påsken, og den kan absolutt anbefales!

Dag 2
Boka var faktisk så god at det ble en veldig lang frokost. Til og med litt boklesning i «godstolen» med utsikt fra leirplassen på Hundsøya. Men, etterhvert ble fristelsen for stor. Havet lokket med speilblank padling i diset vær.

Derfor var det ikke noe stort behov for å gå innaskjærs. Jeg tok ut kurs på Varholmen, og derfra gikk jeg rett på Bøddelen N av Udvår. Surret litt rundt blant småøyene mellom Bøddelen og Udvaar. Her er det fantastisk! Padlet så inn kilen på Udvaar, og tok en liten rast der.

Herfra ble det et ganske langt kryss mot Hærholmene. Faktisk vurderte jeg om det ikke skulle være nattaplassen, men det var såpass mye folk der at jeg dro videre. Etter noen øyer lengre syd ga jeg Kniblingen en sjanse. Her er det et minnesmerke etter en båt som gikk ned. Øya er ganske forreven, og en leir her krever en del bæring inn til området med gress. Dessuten er det veldig vindutsatt. Derfor ble det til at jeg padlet enda litt videre.

Gikk N av Sæsøy, så rett vestover til jeg kom til Sandøy. Her er det en nydelig bukt i NV. Der lå det allerede to seilbåter, men brygga er 50m unna sandstranden med gress innenfor. Så derfor var det ikke vanskelig å bestemme seg for å slå leir. Også her fikk jeg en fin solnedgang, og folka i seilbåtene var av den stille typen. Alternativt at jeg var av den trøtte typen - jeg sovnet i alle fall uten å høre en ting fra dem...

Dag 3
Frokosten gikk kjappere unna denne dagen. Etter litt foto var jeg avgårde kl 10. Tåka lå lett over sundet, og jeg la kursen mot Odd. Da lettet tåka, men lå tett både utenfor og innenfor. I stille vær gikk jeg rundt Odd og Oddskjæra. Her er det to sjømerker, og de er desidert de sydligste i Norge (på øyer). Ikke ofte det er mulig å padle rundt disse, så det var en opplevelse.

Leirplassen denne natta er forøvrig også den sydligste som er merket av i «Padleguide for Vest-Agder» hvis du vil ha sandstrand. Hvis du ikke tar det så nøye er det muligheter for telting både SØ på Sandøy og ved sjømerket på Odd. Tror likevel at det ikke var noen som sov lenger syd i Norge enn meg denne natta.

Fra Odd la jeg kursen mot Ryvingen fyr. Da jeg passerte fuglereservatet Ø for Ryvingen kom havtåka som en sekk. Plutselig var fyret borte. Sikten kan ikke ha vært mer enn ca 50m, og jeg hadde omtrent en kilometer igjen å padle. Kurs var selvsagt tatt, så derfor gikk jeg på kompasskurs gjennom tåka. Likevel er dette spesielt. Det føles som om havet går «nedover», og ting tar mye lenger tid. Dette med tiden er bare innbilning, for jeg sjekket klokka.

På Ryvingen ble det en kort fotosafari, for det var ikke så mye som syntes i tåka. Da jeg dro møtte jeg blant annet på en gammel kollega som skulle være der i påsken. De skulle gjøre litt dugnad der ute. På vei fra Ryvingen klarte jeg å få med meg olje opp i kajakken. Oljen stammer fra et forlis utenfor Hvaler i vinter. Mange tonn er fjernet fra Ryvingen, men det er altså mer igjen... Prøvde å fjerne det med Zalo, men det er bare tennvæske til grill som fikser biffen.

Fra Ryvingen gikk jeg via et sjømerke over til Skjernøy. Herfra fulgte jeg en litt mer indre led østover igjen. På vei fra Hærholmene til Udvaar tettet det seg skikkelig, og det begynte å blåse opp. Da bestemte jeg meg for å falle av, og gikk mot lykta på nordre Vassøy. Tok en rast på søndre Vassøy før jeg fortsatte. Her støtte jeg på et ungt par i telt, så telt er ikke blitt helt ekstremsport enda.

Etter å ha fått i meg litt mat, og hansker/lue dro jeg utpå igjen. Havtåken lå tykt der ute, men jeg så fra øy til øy lenger inne. På denne måten hoppet jeg meg fremover til N av Varholmen. Til tider slo bølgene over dekk, men det var godt innenfor komfortsonen. Var likevel glad for å ha votter! Så tok jeg ut kurs mot Hundsøya, for jeg haddet mistet en spile i godstolen min her. Den sto der jeg forventet å finne den. Derfor kunne jeg gå videre mot kapelløya. Vind fra NØ gjorde Hundsøya til et dårlig alternativ. Jeg hadde nå padlet over 30km, og ville ha en enkel leir. Dermed pekte kapelløya seg ut. Her er det sandstrand og 5 meter bæring til gress.

Padlet S av Langøya og Monsøya til Olavsundet. Her lå det 10-15 båter, men jeg smatt inn til leirplassen. Fikk ut bagasen, og raskt opp med teltet. Det gjelder å holde seg i bevegelse etter såpass mye vannsprut de siste timene. Da teltet var på plass og tørre klær var kommet på, oppdaget jeg at noen av båtfolket hadde plassert ett aggregat 10-15 meter bak teltet. Spurte høflig hvor vesentlig den var for leiropplevelsen deres, og fikk til svar at de skulle slå den av snart. Det var jo bra....

Nå skal jeg ikke bare nedsnakke båtfolket. En annen båt hjalp meg nemlig med litt tennvæske slik at jeg fikk rensket opp i kajakken!

Tåken lå godt i Olavsundet denne kvelden, og det fristet ikke å sitte utenfor teltet. Derfor ble det god bok i soveposen. Gjennom natten våknet jeg noen ganger av at det regnet. En tur utenfor teltet, og jeg merket at det ikke var tilfellet. Teltet sto under et tre, og tåken var så tett at den ble til vann på grenene. Så dryppet det ned på teltet. Med en gang jeg kom utenfor grenene holdt det opp. DA snakker vi tåke!

Dag 4
Vinden sto godt inn i Olavsundet, men jeg fant en plass i le for å lage frokost. Litt lesing ble det også, helt til det var flere som ville sitte ute og i le. Det må de jo få lov til, og det ble litt samtale av det også. Før jeg pakket sammen sakene. Vannet var enda lavere enn dagen før, og det lå et godt oljebelte på sandstranden. Dette stammer antagelig også fra vinterens forlis. Helt utrolig at noe sånn drit kan fungere som drivstoff!

Stakk innom Peder Johan for å få litt påfyll av vann. Det ble det også en hyggelig samtale av. Han er bofast her ute, og kan utrolig mye. Denne dagen fikk jeg innføring i kajakkhistorien i Ny-Hellesund. Det viste seg at en gjeng padlet aktivt i selvbygde kajakker her tilbake i 1930-årene!

På vei mot Kristiansand gikk jeg S av Herøya og bort til Tjamsøya. Der tok jeg en rast. Kajakken kan her dras på land på en elegant oppsatt trestokk. Dette fungerer veldig bra, men er dessverre lite utbredt. Jeg vet bare om en til V på Dvergsøya. Patentet er også studert av noen fra Songvaar fyr, og jeg håper de kan få til noe lignende der. Havnen ved fyret er dårlig egnet for padlere hvis det er litt sjø.

Det er flere år siden jeg var på Tjamsøya sist, og den grønne sletta inne på øya var blitt enda større og flatere enn jeg husker den. Her er det plass til en god padlegruppe. Øya er også kjent for mye fin buldring, så den kan huse flere aktiviteter!

Snek meg langs Tjamsøya, via en annen øy og over til Torsteinsneset. Lett motvind fra NØ. Vestergabet er langt i motvind, så det gjorde godt med en liten rast og beinstrekk på Fredriksholm igjen. Derfra padlet jeg første innløp inn mot Andøya, og fikk det fullstendig stille. Plutselig kokte det under den tjukke ullua, og hanskene kunne definitivt tas av.

Andøya er en studie av privatisert strandlinje. Her er det lange områder der det er umulig å komme på land, men også noen fine friområder. Padlet under brua ut til Andøya, og fulgte så land østover og bort til Bragdøya.

Båttrafikken hadde nå tatt seg betraktelig opp. Rett før jeg kom frem til Bragdøya la jeg merke til en båt som kom i full fart inn mellom Andøya og Bragdøya. Her er det ganske bredt, og det er vanlig å ha full guffe her. Men, så fulgte han (og det var helt sikkert en hann) bare Bragdøya inn foran Kystlagets lokaliteter. Der var en annen båt i ferd med å legge til, og de hadde kollisjonskurs en kort periode. Da det var igjen 20-30m la rabbagasten over noen grader, og feis forbi den andre båten med 10-20m klaring. Her er det definitivt ikke klokt å holde 30 knop igjennom, og jeg var så målløs at jeg ikke fikk tatt bilde en gang. Jeg padlet bort til båten som nesten ble truffet, og lurte på hva han syntes om slik kjøring? Han var helt rystet, og fortalte at de til og med hadde hilst. Noen vet overhodet ikke hva de driver med i båt virker det som...

Jeg holdt nær land langs Bragdøya og Langøya, krysset kortest mulig over til Dybingen og Odderøya før jeg padlet inn gjennom Fiskebrygga. Her var det masse båter, men de lå ganske så tille da jeg passerte. I klubben fant jeg igjen trilla til kajakken, og tok så fatt på siste strekket mot Bertesbukta. Her prøvde jeg å komme inn til en båtslipp, men en svane mente jeg burde ha andre planer. Det fikk jeg også - ganske fort. På denne tiden av året har jeg stor respekt for svaner....

Derfor ble det atter en tur til sandstranda i Bertesbukta. Her drev to unge jenter på med fotosession av hverandre. Bikinijentene var villige til å ta et tak, og dermed fikk jeg kajakken godt inn på land. Slik at det ble enkelt å montere trilla. Egentlig burde jeg tatt bilde av en slik Baywatch-situasjon, men jeg klarte å la være.

Trilleturen hjem går svakt oppover, og det gikk ikke mange metrene før overdelen på tørrdrakten var av. Utrolig store temperaturforskjeller på denne turen. Havtåke er kaldt!

Vel hjemme kunne jeg notere 105 km padling på disse 4 dagene. 0 kilometer i bil denne påsken gir et godt CO2-regnskap. Livskvaliteten var likevel helt grei! Padlepåske er en allitrasjon som skriker etter å bli gjort til tradisjon! Ser det er flere som er i samme situasjon, så dermed er det vedtatt!

Denne artikkelen ble skrevet 24. april 2011 og publisert på adrenaline.no.

Galleri
Her finner du 85 bilder fra turen.

Ryvingen fyr
Dette er den offisielle hjemmesiden til fyret.

Padleguiden.no
Turen som er beskrevet her er dekket i "Padleguide for Vest-Agder"

Kart
På turen brukte jeg sjøkart i 1:40.000 fra C-map.