KRIK-tur: adrenaline.no har padlet Telemarkskanalen en gang før, men dette er en strekning vi gjerne kommer tilbake til. Denne gangen ble vi med på en organisert tur med KRIK Villmark. Turen gikk fra Lårdal til Ulefoss, og det ble noen svært minneverdige dager. Fantastiske mennesker, natur, flott vær og god mat. Her finner du dagbok, matoppskrifter og billedgallerier. Av Lars Av logistikkmessige grunner fikk jeg en dag til overs før turen skulle starte. Da Telemarkskanalen ikke er så langt fra mitt gamle studiested (HiT i Bø), fikk jeg lyst til å realisere en drøm jeg har hatt siden dengang. Ligge under åpen himmel på Gygrestolen. Det ble en flott natt, og jeg lå delvis under min nye Tarp fra Hilleberg: Snakk om overnatting med utsikt! Våknet litt over klokken 4 om morgenen, og da begynte sola å bearbeide morgentåken i ura. Det var utrolig flott! Dette kan jeg gjerne gjøre flere ganger... :) Tok et morgenbad i Uvdalstjørna før jeg kjørte bort til Ulefoss med kajakken på taket. Der møtte jeg Maria som var en av tre turledere fra KRIK. Hun hadde med en ekstra kajakk, og resten av utleiekajakkene fikk vi ved Lunde sluser.
Vel fremme i Lårdal fant vi oss til rette på campingplassen. Egentlig var det meningen å starte padlinge på kanalen, men det er et stykke fra Lårdal til første mulige overnattingssted. Dermed slo vi leir på campingplassen, og satte til livs "Ostesuppe med cowboybrød". Det ble både godt og sosialt. Menyen var et kapittel for seg selv på denne turen. Derfor er den gjengitt i sin helhet her på siden. Alle fikk utdelt en pose med mat den første kvelden, og vi ble delt inn i 5 kokelag á 3 personer. Oppskriftene til høyre er derfor ment for 3 personer. Her var det mye godt, og mange gode idéer til senere turer! Neste dag startet med kameratredning, og alle fikk prøve både å redde og bli reddet. Vannet holdt solide 12-13 grader, så det var fort overstått... Fremdeles en del smeltevann fra fjellene... Så la vi i vei langs Bandak. Det går stort sett rett ned på begge sider av dette 25 km lange vannet. I motvind kan det nok være et mareritt, og det gikk hvitt her dagen før... I dag derimot her vi flatt vann - ikke en krusning... Herlig! Vi koste oss veldig østover, og tok en god lunsj ved Lindeviki. Her ble det også "Ord for dagen" og et stille kvarter. Det hadde vi hver eneste dag, og det gjør KRIK-turene til noe annet enn fx en tur med DNT. Selv om mange av KRIKerne også var aktive i DNT. På et skilt i Lindeviki var det et dikt som passer for alle som ferdes i naturen:
I Lindeviki er det sti opp til gården Flekstveit (3,5 km), men alt av gårdsdrift i disse bratte liene er selvsagt over for lenge siden. Men, det er mye kulturhistorisk sus mens du padler nedover Telemarkskanalen. I en periode var dette den viktigste veien mellom Oslo og Bergen! Før Bergensbanen var på plass. Underveis ble det innføring i flere forskjellige padletak, og for noen var dette første tur i kajakk. Turen var nemlig ikke bare en tur. Det var fullt mulig å få utskrevet "Nybegynnerkurs" i Våttkort-stigen til NPF etter endt tur. Det var det noen som benyttet seg av.
Rett uenfor ligger øya Jarpøy, og dette var også en perle. I det hele tatt er det godt med overnattingsmuligheter på disse 4-5 kilometrene. Denne dagen ble det Kajakkgryte til middag, og det var en skikkelig høydare. Har du behov for et skikkelig luksusmåltid - så må du prøve denne! Middagen ble fortært mens solen gikk ned over Jarpøy: Dagen etter var vi raskt nede ved broa, og tok fatt på nok et langt vann: Kviteseidvatn. Her er det en del leirplasser i syd når en tar fatt på vannet. Den mektige fjellveggen på Bukkøy er også verdt en titt, selv om den ser for glatt ut til klatring. Vi var fremdeles veldig heldige med været, og Kviteseidvatn viste seg fra sin beste side: I enden av Kviteseidvatn ble det lunsj, nærmere bestemt ved Liabukti. Herlig strand med grov grus. Deilig å ligge på - nesten som massasjeseng!
Etter å ha passert brua til Fjågesund nærmer vi oss Fjågesund landhandel. Den husker jeg også fra forrige tur her på Telemarkskanalen. Der har de is, og veldig hyggelig betjening! Den gang ladet jeg batteriet til kameraet her, mens nå får vi hjelp til å fylle vann for 15 stykker. Dessuten hadde de jordbær! Et herlig sted, men dessverre ganske slitent. Trafikken på Telemarkskanalen er jo ikke det den engang var, men kanskje er det liv laga likevel? I turismesammenheng må jo dette være veldig unikt. For padlere er det også veldig flott. Det var mange fornøyde is-spisere som forlot Fjågesund landhandel denne dagen! Struttende av energi kunne vi dermed gå løs på det siste lange vannet: Flåvatn. Dette er ganske bredt, men vi fulgte sydsiden. Litt over halvveis fant vi en flott strand med grov sand. Her var det plass til små telt i strankanten, mens større telt fikk plass på små sletter innover i skogen. Kveldssolen varmet godt, og det var flere som bestemte seg for å utnytte dette. Dermed ble det mer redning, egenredning og noen forsøkte seg også på eskimorulle. Vannstanden sank ikke, selv om nok noen tok godt for seg under forsøkene... :) Alle var fornøyd, og alle hadde plukket opp et lite triks eller to. Å spise deilig middag mens solen går ned over fjellene er bare herlig. Det var mye nytelse på stranden denne kvelden! Sollyset badet landskapet i et flott mørkerødt lys, og det var mange som gikk amok med kameraet. Her er et panorama av hele gjengen: Kveldskosen varte helt til sola hadde tatt farvel for dagen, og fargespillet i vest tatt over. Det er slett ikke galt med en slik utsikt fra teltåpningen:
Det er spennende med slik huler, men vi anbefaler ikke å være inne i hulen når turistbåtene går forbi.... Alle får prøvd hula, før vi padler videre ned til brua ved Flåbygd. Her møtte vi igjen "Henrik Ibsen" som brakte oss til Lårdal for noen dager siden. Også denne gangen var den ganske så full av turister: Ved Landstad hadde vi en god lunsj og stille kvarter. Her er det tilrettelagt med benker og toalett, og det er også plass til telt. Men, det er likevel så tett på hus at en kanskje bør spørre før en legger seg til her... Under lunsje ble det laget boller på stormkjøkken, og de smakte svært godt med syltetøy på. Dette var med andre ord ikke en tur der folk gikk konstant sultne - gourmet-faktoren var høy! :)
Vi brukte jo bare flyteplagg, men det var uansett mer enn det de brukte ombord i Henrik Ibsen. Åpen ild er det sjelden en driver med i kajakk, og å slå av motoren var også ganske enkelt. Vi la oss i flåte, og tok frem nøtter fra vesten! Her er vi klare for turens førse sluse:
Slusene ligger ganske så tett nedover her, og snart var vi ved Lunde. Her skulle vi prøve å bære kajakkene rundt. Vi bar dem stapp fulle med bagasje, og det var ikke så morsomt. Det ble mange turer, men til slutt lå alle kajakken på brygga nedenfor sluseanlegget.
Vi tok sikte på Nomestranda denne siste kvelden. Her er det flotte gressarealer, og vi tolket skiltet "Camping forbudt" til at det bare gjaldt P-plassen. Her fikk vi en herlig leir: Her bør nok kommunen gå i seg selv. Vi snakket med folk som hadde hytte i området, og de fortalte om utstrakt telting i forbindelse med ferd ned kanalen. Det er ikke så lett å finne overnattingssteder i dette området. Hvis telting er til fortrengsel, så burde det heller stått noe om dette. Vi var helt alene her denne kvelden, og for en kveld!
Den himmelske grillen var virkelig himmelsk, og det var en mett gjeng som slo seg til under den røde himmelen. Marie hadde forberedt noen ord om og av Frans av Assisi, og de har vi fått lov til å legge ut her. Frans var en spesiell kar, og han ble utnevnt til økologenes skytshelgen i 1979. Han levde et enkelt liv, og er fin å hente inspirasjon fra. Under fortellingen ble fargene sterker og sterkere: Det var ingen som nevnte noe om hva de gikk glipp av på TV denne kvelden... Antagelig gir en sånn kveld mer grunn til refleksjon over alt en går glipp av foran boksen resten av året... Siste dagen våknet vi til ganske grått vær, men det regnet ikke. I alle fall ikke før vi var kommet oss i kajakkene. På vei ned mot Vrangfoss sluser fikk jeg merket av en fin liten odde med plass til ett-to telt rett øst av Bardås. Ikke langt fra der vi lå denne natten. Nedover mot Vrangfoss sluser blir det ganske så smalt. Vi har bestemt oss for å sluse, selv om det tar nesten en time. Vrangfoss sluser er den største i Telemarkskanalen, og har hele 5 kammer. Bæringen dagen før fristet ikke til gjentagelse... Her er vi klar for første slusekammer:
Eidsfoss har bare to kammer, og er raskt unnagjort. Derfra er det strake veien ned til Ulefoss sluser. De tok vi ikke, for her var bilene parkert. Dermed var noen flotte dager til endes, men kanskje det blir en slags "reunion-tur"? Uansett vil adrenaline.no og undertegnede få takk for en flott tur, og mange flotte bilder! Blant annet dette gruppebildet av hele gjengen:
|
Galler fra Galleri fra Kart Websider:
Turmat Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Menyene var laget til kokelag på 3personer, og noen av ingrediensene var felles. Deltagere:
Ord for dagen
|