Min padledrøm

Jeg padlet Sognefjorden for to år siden, en fantastisk tur. Men i år ville jeg forsøke en måle litt krefter med selve havet. Det ble en opplevelse for livet. Helt annerledes enn inne blant vestlandske fjorder og fjell. Kystpadling blir nærkontakt med elementene på en annen måte - abosolutt tilstedeværelse, fra ramsalt og tøff virkelighet til den mykeste smeigefølelse.

Jeg hadde satt av rikelig tid, tre uker, fordi jeg regnet med værligge og behov for hviledager.

Dag 1:
Bystranda - Steindalsfjorden i Lillesand (34 km)

Jeg startet på Bystranda i Kristiansand (bor i Vennesla). Solen smilte til meg denne dagen. Det samme gjorde vinden. Jeg fikk god medvindsbris fra nordvest, altså rett bakfra, og det gikk utrolig raskt til Dvergsnestangen. Fikk medvind gjennom hele Randesundsbassenget. Ved Stanggapet, porten til Kvåsefjorden, var det helt stille. Der pleier det å være rufsete med havdønninger og returbølger fra land. Jeg kunne ha padlet rett over den berømmelig Kvåsefjorden. Men det gjorde jeg ikke. Planen var å trille kajakken de 700 metrene fra bunnen av Kvåsefjorden til butikken på Indre Årsnes i Isefjærfjorden. Min nye sammenleggbare trille fungerte utmerket. Det var for øvrig
flott at jeg slapp å ha den på dekk Den fikk fint plass i skottet bak.
Strekningen i Isefjærfjorden fra Indre Årsnes til Kassenkanalen er den mest beskyttede delen av hele padleturen til Oslo. Her får ikke vinden mye tak. Jeg padlet en godt stykke gjennom Blindleia, fremdeles i medvind, og passerte Krossen og Kjøbmannsvik. Første overnatting var på mine foreldres hytte i Steindalsfjorden. Den ligger en halv times padling fra Blindleia og inn i landet.
For meg var Dag 1 en hyggelig transportetappe. Jeg har padlet strekningen flere ganger tidligere. Eneste utfordring var å ikke bli solbrent, et hyggelig lite problem må man si. Den våte sommeren hadde jo ikke akkurat gjort dette til et slit.
Vel, jeg hadde to, tre utfordringer til: ikke overbelaste en øm albu, ikke overbelaste en liten skade i venstre skulder, og bevege så mye på kroppen under midjen at
hamstringmuskelen i venstre lår ikke ble for irritert. Alt dette gikk bra.

Dag 2:
Steindalsfjorden (Lillesand) - Grimstad (28 km)

Det fine været fortsatte, men med litt mer skyer og litt mer vind. Padlet resten av Blindleia, fortsatt i flott medvind. På høyde med Lillesand sentrum, var jeg i ukjent land, og kartet foran meg på dekk ble min trygge følgesvenn. Men snart måtte jeg ut til havet igjen, og nordvesten hadde sagt takk for seg. Kosen var slutt ved Humlesund. På utsiden av Auesøya fikk jeg føle sørvesten. Den kom skrått bakfra. Bølgene var like under under en halv meter, så overfarten til Homborsund gikk rimelig smertefritt. Jeg pauset i sol på Homborøy. På det ganske store åpne stykket innover mot Bjorøya var bølgene mellom en halv og en meter. Men dønningene var ganske snille. Vinden kom rett bakfra og bar meg i rekordfart. På det siste åpne stykke inn mot innseilingen til Grimstad var det opprørt sjø, og bølger fra en båt gjorde at jeg var litt ustø en gang - absolutt ubehagelig.

2. padledag var slutt ved Marivold Camping. Der overnattet jeg i campinghytte, sammen med kona mi, Marit, og hunden min, Vinja. De skulle følge med som støtteapparat til Langesund.

Dag 3:
Grimstad (Marivold) - Arendal (21 km)

Jeg stod opp tidlig for å unngå for store bølger, og var i kajakken 06.50.  Dagen var grå, men med oppholdsvær og nesten vindstille da jeg dro. Spesielt å padle gjennom den veldig trange og grunne Hesneskanalen, like ved Marivold. Det var flott å se landskapet åpne seg utenfor.
Det ble sørvestlig vind denne dagen også, men hyggelig bris må jeg kalle den. Jeg fikk den rett i ryggen, og kilometrene fôr unna. Ved Hasseltangen kom det en skur, og jeg var inne i ei vik og skiftet til allværsjakke. De åpne havstrekkene, med Torungen og Merdø fyr utenfor gikk smertefritt. Etter bare 2,5 time var jeg ved innseilingen til Arendal, like utenfor Galtesund. Jeg sms'et til kona mi. Hun var nesten sjokkert, og skrev tilbake at hun nettopp hadde stått opp! Hun satt seg i bilen, og vil kom helt på likt til avtalt småbåthavn inn forbi Tromøy. Jeg var akkurat kommet i land, da det begynte å hølje ned. Jeg berget med inn i bilen, og syntes timingen var helt strålende. Hele etappen tok bare 3 timer.
Senere på dagen ble det maksvær, nesten for varmt, og alle våte klær ble tørket på varme svaberg.

Eneste tilløp til dramatikk på Dag 3 var at roret hang seg opp i tauverk ved en fortøyning. Da jeg skulle komme meg fri, slo jeg av lokket på bakskottet. Heldigvis flyter det, og jeg fisket det opp igjen og fikk trykket det på, sittende i båten.

Dag 4:
Arendal - Dybvåg - (30 km)

Det ble en fantastisk solrik dag, virkelig varmt - nesten uten vind. En deilig dag på jorden.

Jeg padlet innaskjærs hele dagen, skjønt akkurat denne dagen kunne jeg padlet rett til havs. Jeg nøt stille vann og koste med innenfor den laaange Tromøya. Så en mink på Furuholmen ved Eydehavn, der jeg tok en hvil. Pelssjarmøren ble avbildet av mitt digitale Canon speilreflekskamera. Men dessverre hadde gikk zoomen bare til 70 mm.
Turen fortsatte på den døsige fjorden på innsiden av Flostadøya. Ved Kilsund rastet jeg på en liten holme. Jeg spiste, solte meg, fotograferte himmelen og blomster. Livet smilte så desidert til meg. Filosoferte over livet, tenkte på familien og venner.
Jeg padlet videre over Eikelandsfjorden og Oksefjorden, og videre gjennom Snaresund og Gjesøysund, før jeg nådde Normannvik ved Dybvåg.
Jeg var underveis i 6 timer denne dagen. Hadde tatt det med ro og kost meg skikkelig.
Overnattet i våningshus på Sørlandets Feriesenter i Sandnesfjorden, sørvest for Risør.

Dag 5:
Dybvåg - Sandesfjorden (sør for Risør) (16 km)

Nå var det definitivt slutt på værgudenes snillisme. Jeg fikk en skikkelig trøkk denne dagen. Dagen begynte for øvrig veldig bra, og morsomt for meg. Jeg padlet nemlig først over fra Normannvik til Askerøya. Der har jeg slektninger på min mors side. Min moromor er vokst opp i Askerøypollen, og jeg ville så gjerne se barndomshjemmet hennes. Der var min mor i alle sommerferier da hun var ung. Og der hadde jeg selv også vært en gang, da jeg var fire-fem år gammel. Kunne huske at jeg fikk en fiskekrok i fingeren da jeg løp på brygga. Det var til og med min mors fetter, Mads, som kastet snøret…
Men jeg traff ikke Mads denne dagen. Derimot traff jeg mange andre slektinger - min mors fetter Helge Danielsen, min tremenning Ansgar Danielsen, min tremenning Finn Moen, og Målfrid, kona til nylig avdøde Anders Danielsen, min mors fetter. En hel Danilesen-klan bor der uten om sommeren. Ingen bor fast på Askerøya lenger.

Jeg kom meg endelig av gårde, lykkelig uvitende om det som skulle komme.
Det gikk greit til Grasholmen øst for Risøya. Men så begynte "moroa". Jeg lå helt ute mot storhavet og Sildodden var der et stykke lenger fremme, og sørvesten med en meters bølger, skrått inn bakfra. Det var utfordringen for meg, som aldri hadde vært i så mye vind før. Jeg skjønte at jeg burde snu, men jeg turde ikke. Point of no return var passert. Det var bare å stå på og se om det kunne gå bra. Jeg sa til meg selv: "Hva er det du holder på med nå?"  Jo, jeg fikk da føle hva jeg holdt på med. Problemet var ikke bare bølgehøyden, men at jeg mistet dybde inn mot land. Rett før Sildeodden lå det heldigvis et lite skjær. Jeg satset alt på ett kort, nemlig å krysse ut mot dette skjæret for å vinne tilstrekkelig dybde. Jeg padlet opp mot vinden i 15 minutter for å nå de 30-40 metrene ut til skjæret. Der snudde jeg båten, rundet Sildeodden og kom innover mot land, ridende på de store bølgene. Jeg burde vært forbi en liten holme, men hadde ikke nok dybde. Foran meg lå ei lita grunne med en tvilsom passasje på midten, en smal passasje inne ved land og nok en tvilsom passasje inne ved holmen. Jeg måtte velge, og valgte den på midten. Jeg satset på at en bølge ville dra meg over grunna. Jeg traff godt, men bølgen dro meg ikke helt over. Dermed ble jeg sittende på land et øyeblikk. Løftet meg selv en meter, men måtte vente på neste bølge. Den skylte meg over, og i sikkerhet.
Det var stygt også et parti videre, men ikke så ille som ved Sild. Snek meg så inn Sandnesfjorden sydvest for Risør, der vi overnattet på Sørlandets Feriesenter.

Dag 6:
Sandesfjorden - Kragerøbassenget (16,5 km)

Jeg var definitivt litt shaky fra dagen før. Så jeg stod opp grytidlig og padlet av gårde
kl. 06.25. Orket ikke høye bølger også denne dagen. Det var stille ved havstrekket utenfor Risør. Det gikk som en drøm videre over Østerfjorden. Planen var å padle gjennom to lange vann fra Gjernes til Kragerø-bassenget, i stedet for å padle rundt den værharde halvøya ved Portør. I det opplegget må kajakken trilles i tre etapper, men totalt bare 5-600 meter.
Men det var et lite åpent havstrekk før Gjernes, og det hadde blåst opp igjen ganske friskt. Bølgene ble høye, men ikke så høye som ved Sild. Jeg følte jeg hadde rimelig god kontroll. Jeg klarte å bomme på den viken jeg skulle inn i, og landet et hakk for langt øst. Men det var ikke noe problem. Jeg var i sikkerhet og kunne begynne det hyggelige padle-vandringen til Kragerø-bassenget.
En kamerat hadde tipset meg om at jeg ville møte skilt med privat, og ingen gjennomgang. Her må padlere passere for å komme opp til Leivann, det lange vannet som starter ved betongdemningen 50 meter fra sjøen. Jeg gikk opp for å banke på, og klokken var bare 08.30. Men jeg ville spørre om lov likevel. Omsider var det noe som beveget seg i døra, og der stod han svært så trøtt og i bare underbuksa. Spørsmålet om lov til å går over eiendommen ble fremlagt, og han var ikke sen med å svare ja og lukke døra.
En ny verden åpnet seg innover i Leivann, med litt sånn Amazonas-følelse. Det er nesten ingen menneskelige inngrep å se. Sola kom, og jeg fant en velbrukt leirplass på en holme nord i Leivann. Det var deilig å slippe havbølger…
Trilleetappene gikk veldig greit. Det vil si jeg trillet ikke båten fra sjøen og opp til demningen. Jeg syns det var for bratt. Jeg tok ut noen tunge kolli og bar båten opp. Det gikk fint.
Fremme ved riksveien, like over Eidkilen ble jeg hentet av kona mi. Jeg var ikke motivert for mer padling den dagen. Jeg ville bare kjenne på den gode følelsen fra innlandet…

Dag 7:
Eidkilen - Kragerø (Lovisenberg camping) (13 km)

Dag 7 ble en kremetappe. Jeg ble kjørt tilbake Eidkilen, innerst i Kragerø-bassenget. Jeg trillet båten fra veien og ned til kilen (litt bratt og humpete). Ikke noe juks her i gården. Det var ikke snakk om å hoppe over 100 meter av turen.
Fot første gang fikk jeg litt motvind, faktisk en OK avveksling. Været var upåklagelig, deilig sol igjen. For en flaks jeg hadde med været denne regnfulle sommeren!
Inne i Kragerø var det voldsomt med båttrafikk, og jeg forvillet meg helt inn i innerste poll, der det ikke var gjennompadlings-muligheter. Briefet med en elegant snuoperasjon under restaurantbordene.
Naturen nordover langs Kragerø-landet var imponerende Selv for en klatrer som meg, var de bratte og forrevne klippene svimlende høye. Det er mye løse stein, så jeg la meg klokelig et stykke fra land.
Jeg cruiset inn til badestranda på Lovisenberg camping etter 2,5 timers rolig padling.
Overnattet i campinghytte.

Dag 8:
Kragerø (Lovisenberg) - Langesund (26 km)

Det ble nok en solrik, stille og flott dag. Etappen gikk 95 prosent innaskjærs. Første del av turen gikk utrolig raskt i morgenstilla. Jeg startet kl. 07.25. Det utrolig lange Langårsund gikk unna som en lek. Etter 2,5 timer var jeg allerede fremme ved hytta til Ingunn Trosby og Lars Verket. Jeg skulle treffe Lars, mannen som driver nettstedet padlofil.no, en veldig hyggelig kompis. Tror han må være en av landets aller største padleentusiaster. Han hadde akkurat vært i Norge Rundt med informasjon om den padleguiden har lager for kysten.
Etter lunsj padlet Lars med meg helt til Langesund. Men først viste han meg trange sund, og klatretraverser like over havflaten. Lars har funnet sitt eldorado, lite tvil om det!
Over Rognsfjorden var det nesten stille, bare noen båter som lagde skvalperot-bølger.  Jeg presterte å ta inn litt vann, fordi jeg ikke hadde spruttrekket spent over esingen.
Rognsfjorden har et veldig dårlig ryktet. Men denne dagen levde den ikke opp til det.

Lars lånte meg en lanterne med blink. Jeg kan feste den til capsen med magneter. Flotte greier. Det skulle vise seg at jeg fikk bruk for den.
Overnattet på Fjellstad Camping. Jeg satt opp det nye enmannsteltet mitt, for å sjekke at alt var OK. Planen var å overnatte på holmer, noen av de kommende nettene.

Dag 9:
Langesund - Stavern (22 km)

Kona kjørte meg de få kilometrene til Langesund, og så dro hun hjemover til Sørlandet. Jeg var overlatt til meg selv. Jo, det lå litt ekstra spenning i det.

Strekningen, Langesund - Mølen - Nevlunghavn - Stavern, er erfaringsmessig den tøffeste å padle mellom Kristiansand og Oslo. Men akkurat den dagen var det helt stille ved Mølen. Det var bare en drøm å padle over Langesundsfjorden. Jeg padlet inn bak Fugleøya og den lille øya Fuglerogn ved siden av. Men faktum var nordøsten blåste mer inne i Helgerofjorden enn utenfor Mølen. Der var det nemlig helt stille.

Jeg kunne ikke dy meg da jeg så den flotte rullesteindstranda langs Mølen. Jeg bare måtte i land og ta bilder. Det var ingen lett sak å gå i land. Selv omdet var stille, steg og sank havet med 20-30 cm hele tiden. Jeg kavet meg ut av båten og fikk knapt fotfeste på de såpeglatte, grønnbevokste rullestenene. Båten drog jeg litt innover oppå noen steiner, og åra og vannflasken ble plassert litt lenger inne. Kameraet fisket jeg opp fra bakskottet. Jeg startet fotograferingen med en gang. Heldigvis snudde jeg meg ganske raskt. Oi, hvilken skremmende overraskelse. Båten min drev utover, og var allerede 10 meter fra land. Heldigvis fikk jeg plassert kameraet tl 30.000 kr på en trygg plass før jeg stupte uti med fulle klær. Ingen grunn til nøling. Jeg drog båten behørlig oppover land, vridde opp klær, skiftet, fotograferte og drog videre. Det gikk noe panisk fort, for jeg ville helst komme så langt som mulig før det eventuelt skulle blåse opp.
Livet stod likesom stille noen minutter og sekunder. Det var veldig godt å være i båten igjen.

Lille søte Nevlunghavn kom til syne der inne.
Jeg var stiv i rumpe og lår, og gikk derfor i land på Bramskjæra, den største holmen. Deilig å strekke på seg. Jeg fotograferte vakre svaberg, og tenkte på et flott bilde til stueveggen.

Det blåste opp ved Rakkebåene, innenfor Tvistein fyr. Det ble drøyt halvmeter høye bølger fra sørvest. Vinden hadde definitivt snudd. Det ble en hard økt inn til Stavern.
På stekningen var de ingen hyggelig holmer å hvile seg bak, det var bare ut, ut og utenfor nes hele veien.
Overnattet på vakre Citadelløya, etter en hyggelig prat med to kvinnelige metrologer på fyret. De var på sommerferie med mann og barn. Meteorologisk Institutt har bruksretten på fyret, mot at det vedlikeholdes av metrologene. Lett gråtkvalte fortalte de at fyret nå skal overtas av Kystleden, … slik at den kan leies av gud og hver mann. Det er vel ikke så leit, det da…

Dag 10:
Stavern - Vrengen ( 35 km)

Nok en fantastisk dag åpenbarte seg, sol og lite vind. Denne dagen var turens høydepunkt for meg. Jeg slapp skuldrene skikkelig ned, sikker på at det ikke ville blåse opp. Vinden fulgte solens gang fra øst til sør og sørvest. Det ble god medvind etter hvert, og kilometerne raste av gårde.

Jeg krysset først over Larviksfjorden, tidlig som vanlig, og koste meg langs kystelinjen innenfor Svenner fyr til Kjerringvik. Krysset Sandefjordsfjorden og Mefjorden like enkelt. På Lyngholem utenfor Tønsberg Tønne gikk jeg i land, og for ei øy: brun granitt, med avslipte svaberg, blomsterprakt i skorter, søkk og viker. Noen steder var lag av fjell presset ned i fjære, men store trappetrinn stod i gjen, som de var laget av troll.
Barbent, med Robinson Cruso-følelse oppdaget jeg øya. Det var så varmt at jeg noen plasser måtte skynde meg over granitten. Jettegrytene passet godt inne i denne fortrollende øya, som jeg følte var bare min, disse timene i land.

Det ble noen veldig gode timer. Jeg gikk og klatret til den ytterste delen av holmen, bare et lite skjær mellom meg og horisonten. Jeg satt på et granittgulv og hvilte meg mot en vertikal steinrygg. For en følelse, så godt å være til. Sanse alt. La tiden stå stille!

Vel i båten igjen, passerte jeg Tønsberg Tønne og fôr som en pil innover Tønsbergfjorden. Jeg gikk i land på en liten holme i Tjømkjæla. Der kom jeg i snakk med verdens hyggeligste mennesker. Jeg ble bedt inn på mat, brødskiver, juice og te.
To ektepar synes det var veldig moro å høre om min padletur, og fortelle om egne opplevelser i sine plastsnekker. Jeg fikk gode råd om videre padling. Dessuten fikk jeg vite hvor nærmeste matbutikk var, i Vrengen, nærmere bestemt Kjøpmannskjær, og at Taterholmen like utenfor Kjøpmannskjær var en fin plass å overnatte.
Jeg tenkte at det er så mange hyggelige mennesker på vår lille klode…

Jeg gikk til ro i teltet mitt kl. 23, etter dagens lengste etappe så langt: 35 km.

Dag 11:
Vrengen - Åsgårdstrand (29 km)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt at padleturen skulle gå så fort, men av respekt for vær og vind, så var det ikke noen grunn til å skrubbe. Så lenge det var fint vær, var det bare
å utnytte det til å komme seg videre.

Det ble en ny fin dag, med både sol og overskyet. Første delen til Barneskjær på høyde med Tønsberg, gikk det veldig lett. Men så kom motvinden. Det blåste fra nordøst, og denne dagen ville ikke vinden følge solen. Det ble motvind, motvind og atter motvind, og den kom skrått inn fra styrbord. Jeg måtte altså legge meg utover for å komme opp mot vinden. Da jeg runder Valløy, ble det over en halv meters bølger, men greit nok. Jeg hadde full kontroll. Men det var ikke hvile å få. Det var bare å stå på, i lange strekk. Og det gikk langsomt i motvinden. Timene fløy. Jeg traff tre andre padlere som sa det gikk greit forbi Slagentangen. Og det gjorde det. Men det var ikke hvile å få før jeg kom inn til Åsgårdstrand. Der var det badestrand og flott å strande kajakken.
Oi, da var jeg stiv. Fytte rakkern. 5 timer i båten i konstant motvind. Jeg tøyde og tøyde, og knadde på musklene i høyre lår. Det normaliserte seg heldigvis.

Jan Eggum var i Åsgårdstrand denne kvelden. Det fikk jeg vite da jeg satt på Munchs og spiste en bedre middag. Regnet høljet ned, og jeg tenkte at hotellovernatting var tingen.
Det var ledig rom, og båten min trillet jeg inn i bakgården på Thon hotel Åsgårdstrand.
I en bar klarte jeg å få ut 300 kr ved å kjøpe et glass brus, og dermed fikk jeg billett og god tilskuerplass på Eggums 25 konsert denne sommeren. Moro å høre Eggum live. Det var 31 år siden sist, i Bø da jeg var student på Telemark Distriktshøgskole. 

Dag 12:
Åsgårdstrand - Håøya (Sandspollen) (40 km)

Dette var den eneste dagen det regnet mye. Jeg drøyet til kl. 12 med å dra av sted.
Motvinden var den samme som dagen før, og det gikk opp for meg at det ville bli slik helt inn mot Drøbak. Det var bare å stålsette seg. Jeg passerte Bastøya, og gjorde meg klar til å time ferjetrafikken Horten- Moss. Det gikk greit. Jeg ventet i 10 minutter, så var det god klaring til ferja fra Moss kom. Jeg snek meg inn i indre basseng ved Horten nord for Karljohansvern. Der fikk jeg en fin pause. Men jeg gikk ikke i land, fordi området er militært.

Så var det klar for turens manndomsprøve, overfarten til Hurumlandet via øya Mølen.
Jeg lot det stå til. Motvinden var ikke hyggelig, og bølgene var drøyt en halv meter i starten. Det roet seg litt etter hvert. Uendelig sakte nærmet jeg meg Mølen. Det tok 5 kvarter å padle de 4,4 km over til øya. Da var jeg lettet. Det verste stykket var unnagjort.
Tenkte jeg skulle gå i land og slappe av, men rullesteinsstranda fristet ikke. Stadige bølger ville gjøre det vrient å komme i land og ut igjen. Jeg hadde den andre Mølen i bakhodet…

Nei , jeg bare stod på videre og tok peiling på Østnestangen sydvest for Tofte. Halvveis til land møtte jeg en konkurransebåt på fartsprøve. Det skulle være offshoreløp i indre Oslofjord dagen etter. Udyret hadde kurs rett mot meg, og jeg ble litt bleik. Jeg sluttet og padle for jeg visste ikke hva som ville være klokt. Udyret så meg. Takk for det!
Strekket fra Mølen til sandstranda jeg landet på var 5 km. Jo, jeg var litt gåen da jeg karret meg i land. Men merkelig nok var jeg ikke stiv. Jeg fant ut at siden jeg fikk vinden inn fra babord på overfarten fra Karljohansbern til Tofte, så var venstre fot mest i aktivitet. Høyre lår og fot fikk slappe av. Dessuten var jeg ganske avslappet, litt garvet som jeg var fra tidligere padledager lands kysten av Aust-Agder.

Selv om jeg hadde sittet nesten seks timer i båten, var jeg langt fra sluttkjørt. Jeg så at det stilnet, og tenkte at nå padler jeg videre i stille, flott kveldsvær. Det var skjønt å padle uten motvind, og kilometerne føk unna. Jeg passerte Filtvedt, der jeg var på speidertur som 12-13-åring. Det ble stillere og stillere, og jeg kjørte på oppover mot Drøbak.
Det begynte så smått å mørkne. Jeg padlet inn ved en campingplass, og på en liten flåte fant jeg fram lanternen jeg hadde lånt av Lars Verket. Nå skulle den komme til sin rett.
Jeg blinket meg i fin fart oppover langs Hurumlandet. Så kom de store båtene, en etter en:
først et cruiseskip og deretter to danskebåter. Cruisebåten var svær, kanskje 15 dekk. Jøss bevare meg vel. Hva slags bølge følger etter den?
Omsider kom bølgen. Ganske høy, og den brakk på toppen. Det var bare å stille seg opp å ta imot. Bølgen kom opp til halsen, og slo hardt mot brystet. Men jeg var ikke ustø, så det var i grunnen udramatisk. Problemet var at det kom vann inn i posten der mobilen var, i lomma på vesten. Den sluttet å funke, jeg var altså avskåret fra kommunikasjon.

Passerte endelig Drøbak, og tok det venstre løpet ved Håøya. Da var det helt mørkt, og ikke så lett å finne Sandspollen som var målet for dagen. En båt smatt plutselig over fra Håøysiden og inn mot det som måtte være Sandspollen, og jeg padlet i den retningen. Det var riktig. Jeg snakket med folk i to av seilbåtene som lå der for natten, og jeg fikk rigget opp teltet mitt i en mini sandbukt ved ei gammel hytte. Var i soveposen ved middnatt.

Dag 13:
Sandspollen - Asker (Hvalstrand) (17 km)

Jeg våknet til den siste dagen av drømmen min. Litt leit å tenkte på, men også litt godt å tenke på at jeg var like hel, og at det kan komme andre padledrømmer senere. Jeg hadde jo bevist at kysten kan jeg takle.

Jeg var litt trøtt denne siste dagen, sjarmøretappen. Godt at den ikke var så lang. Jeg tok meg god tid innover mot Slemmestad og gikk i land på en paradisiske Ramtonholmen.
Jeg fotograferte blomster og stein. Far og sønn friluftsmennesker traff jeg også.
Godt å treffe noen av samme rase som meg.

Så bar det innover mot Vollen, inn bak Bjerkøya, rundt Konnglungen og inn til turens avslutningspunkt: Hvalstrand i Asker. Der troppet min bror og foreldre opp med champagne og norske flagg. Det var rørende og flott. Veldig moro for meg.
Rart også å padle til bygda der jeg selv har vokst opp. Det var som møte barndom og ungdom.

Veldig gode minner tar jeg med meg videre. Denne turen var veldig viktig for meg:
Mestring, opplevelse og drøm…

Denne turbeskrivelsen ble publisert på adrenaline.no 30. oktober 2007.

Galleri
Her finner du en del flotte bilder fra turen fra Kristiansand - Oslo  (31. juli - 12. august).

Bjørne Jortveit

Min båt:  Kirton Inuk (engelsk), carbon.
Vekt 15 kg.
Last: 24 kg