Den første helgen i mai vitnet om at våren virkelig er her. Solen skinte fra knallblå himmel. Ved siden av dugnader ble det tid til noen padleturer. Høydepunktet denne helgen var helt klart Jomfruland, både turen ut og selve øya. Jeg trodde jeg hadde sett mye hvitveis før, men maken til dette har jeg aldri i mitt liv opplevd. Det var som et eventyr…

Av Lars

Turen ut dit var også helt fantastisk. Vi var innom Havsund på vei ut for å hamstre vann. Da vi kom ut i relativt åpent hav så vi at det var havblikk. Det er sjelden, og vi lå litt ved siden av hverandre for bare å NYTE! Litt vann gikk det også med. På bildet under ses Stråholmen til venstre, og nordenden av Jomfruland til høyre. Å padle ut tar i underkant av en time under slike forhold.

Det er imidlertid viktig å huske på at været fort kan snu her ute. Jomfrulandsrenna er ingen spøk, og forholdene kan sammenlignes med åpent hav – selv om både Stråholmen og Jomfruland beskytter litt mot været. Men, på slike dager skaper vind, bølger og strøm ingen problemer. Vi bare fløt av gårde på et hav av silke…

På vestsiden av Jomfrulands nordre spiss finnes et flott område å gå i land. Her er det lang sandstrand og store områder med gress. Dessverre er det teltforbud her, men det er jo flott å være her på dagen også. Vi la igjen kajakkene på stranda, og ruslet innover i skogen. Målet var å få øye på hvitveisen.

Jeg hadde hørt at det skulle være mye hvitveis her, og min kjære har også opplevd det. Jeg ble straks betatt da jeg så et område på 3x4 meter som var helt dekket med hvitveis. Lenger innover øya ble dette avløst av felter på mange hundre kvadratmeter. Under slike forhold blir man fort blasert, og tuene vi så i begynnelsen vakte ikke samme beundring på vei hjem…

Den mektige eikeskogen på Jomfruland lager også en fantastisk ramme rundt blomsterprakten. Så tidlig i mai er det lite folk, og det var ikke is å oppdrive i kafeen ved fyret. Fyret hadde også akkurat stengt da vi ankom (kl 18 stengte de). Til sammen så vi kanskje 15-20 mennesker på stiene, og det samme antallet på kafeen.

Tilbake på stranda hadde vi tilførsel av energi. En appelsin hver, rester av litt potetgull, gamle knekkebrød og en Japp på deling. Med litt vann kom energinivået seg raskt… Dermed var vi klare for nok et fantastisk havkryss, mens sola sto lavt på himmelen. Da vi en time senere ankom Flesa var vi ganske tomme. Selen vi hadde selskap av to kvelder på rad kom ikke til oss denne kvelden, så vi dro rett hjem til sen middag. Maken vær! Denne turen kommer til å sitte lenge i kroppen, og et besøk på Jomfruland i begynnelsen av mai blir nå obligatorisk!

Denne turbeskrivelsen ble publisert på adrenaline.no 9.5.2006.

Galleri
Her finner du 90 bilder fra helgen(!).

Kart
Du bruker sjøkart C-717 for å finne frem her ute...

Fyrene
Om fyrene på Jomfruland står det i boka "Telemark - Kystguiden":

"Jomfruland fyr. Det gamle fyrtårnet bygd i 1839 (22 m), det nye i 1938 (37 m). I 1874 kom tåkelur med trompet, det første maskindrevne horn i landet. Ved utskifting i 1897 ble tåkeluren montert i et nytt tretårn for å komme over skogen som hadde vokst opp. Fyret ble automatisert og avfolket i 1991. Det gamle tårenet er åpent for besøkende. Assistentbolig ved det gamle tårnet.

Hvitveis

Anemone nemorosa
(Soleiefamilien)
10-25 cm høy. Flerårig urt med krypende jordstengel. Fra spissen av denne kommer det hver vår en opprett stengel. Midt på den overjordiske stengelen sitter det tre stilkete, trekoblede svøpblad, 3-6 cm lange. Blomster enkeltvis, 2-4 cm brede og med 6-8 (12) hvite eller utvendig rosa, glatte blomsterblad. Giftig, saften kan fremkalle sår og blemmer. Små, hårete frukter, nesten kuleformede, spres med maur.
... Hvitveis danner ofte store bestander som dekker marken helg.

Dette siste er helt klart tilfellet på Jofruland!

Kilde: Cappelens naturhåndbøker: Blomster.