Havracing:
Bergen - Stavanger på under 24 timer!
Torsdag 24. august kl 15, startet to ivrige padlere fra Bergen. Bård Christian Jensen og Kjetil Berakvam hadde sagt i et NRK-program at Stavanger kunne nås med kajakk på under 24 timer, og nå skulle det altså bevises! Vi har fått lov til å gjengi et resymé av turen, i tillegg til bilder og sporlogg. Dette er imponerende lesning!
Resymé
Av Kjetil Berakvam og Erling Brox (foto)
Etter lang planlegging og diverse diskusjoner om hvorvidt det var mulig å padle strekningen Bergen-Stavanger på under 24 timer, fant vi omsider ut at tiden var inne til å gjøre et forsøk. Værmeldingen så gode ut for et forsøk med start i Bergen. Det var meldt om maksimalt 5 m/s vind fra nordnordvest, og kun spredte regnbyger. Dermed lastet vi kajakker om bord i Flaggruten på torsdag morgen den 24. august, med beregnet ankomst i Bergen passet dette godt med hensyn til ønsket start kl 1500. Starten hadde vi lagt på ettermiddagen fordi vi ønsket å krysse den fryktede og beryktede Sletta i grålysningen, ettersom vi regnet det som mest sannsynlig at vind og bølger ville glimre med sitt fravær på den tiden. De fire og en halv timene om bord i ”Draupner” benyttet vi til å innta diverse mat, samt en gjennomgang av utstyret. Ble også tid til å kikke ut vinduet og studere ruta vår. Det var en ubehagelig følelse å se hvor sinnsykt langt det egentlig var. Virket ikke spesielt sannsynlig der og da at dette kunne forseres i kajakk på 24 timer.
Kajakkene var av typen Ruahine Ocean X, en havracer på 640cm x 50cm, beregnet for å gi et godt fartspotensiale. Kajakken er på 16,5 kg, men med alt vårt utstyr og rikholdige kjøkken passerte vekten godt 40 kg. For oss begge var dette ganske uvant, og gjorde kajakken mer tungdrevet.
Strekningen var målt til i overkant av 182 km, og ruten plottet inn i 2 stk GPS. Med små pauseavstikkere regnet vi med 185 km, eller 100 nm. Planen var derfor at vi skulle padle med 5 knop i snitt (9.2 km / time), noe som ville gi oss til sammen 4 timer disponibel tid til pauser, ilandstigninger samt sikkerhetsmargin i forhold til de 24 timene vi ønsket oss under.
Presis kl 1500 la vi friskt i vei, og konkluderte etter 1 nm med at nå var allerede 1 % av turen allerede unnagjort. En god følelse bredte seg, men det skulle vise seg at 1% ikke er mye å skryte av. Første landkjenning var kl. 1900, etter nøyaktig 40 km. Behovet for en pause var stort, og vi bevilget oss 25 minutter til mat og drikke. Sendte også en statusrapport hjem, og fortsatte mot Fitjar ved godt mot. Passerte Fitjar kl 2230 mens det raskt skred mot natt. Virket som lyset gikk ca 2230, men det var heldigvis rimelig stjernespekket slik at man kunne se konturer. Navigasjonen i dette øyriket foregikk utelukkende med GPS, og hadde vært svært vanskelig å gjennomføre uten. Nattpadlingen var i gang, og ble en del mer krevende enn vi hadde regnet med. Heldigvis var det ikke den minste krusning på havet, og vi slapp derfor å jobbe med bølger. Kl 2315 sendte vi en ny statusrapport til Therese (Kjetil’s samboer og support på land). Vi hadde da tilbakelagt 75 km og nærmet oss derfor halvveis, en av mange viktige delmål underveis. Det var viktig med slike delmål for moralens skyld. Vi begynte begge å merke kjøret nå, men var fornøyde med at vi lå foran planen så langt. Den eneste bekymringen var at det så ut til at Sletta måtte krysses i mørket, samt at vi hadde registrert at farten lå under de planlagte 5 knop etter at det ble mørkt.
Kl 0100, etter 88 km går vi på land for en lengre pause. Bevilger oss 1 time og 10 minutter på Bømlo. Dette gjør underverker med diverse smerter i hele kroppen, og vi fortsetter i natten nedover mot Bømlafjorden. Vi gjør et par navigasjonsfeil i mørket, som vi i ettertid ser har gitt oss 3 km mer enn nødvendig. Jeg begynner å tvile på om vi skal klare dette, men Bård er heldigvis fremdeles optimist. Vi har flere perioder, som kan beskrives som mentalt krevende i løpet av natten. Heldigvis sammenfaller de ikke slik at den ene kan støtte den andre i tunge perioder. For oss begge var dette en stor påkjenning, men vi fikk jo en ekstra innsprøyting med nyheten om en H2O kajakk i premie ved oppnådd mål. Vi entrer Sletta midt på natten, og innbiller oss at det sikkert begynner å lysne i 3-tiden. Det gjorde det absolutt ikke, lyset kom ikke på før kl 5. Perioden over Sletta var vanskelig på grunn av havdønninger som gav refleksjoner fra land. Ryvarden Fyr ble passert kl 0515, heldigvis hadde det endelig begynt å lysne litt. Vi var begge på dette tidspunktet svært slitne, og det verste var kanskje det mentale presset. Belastningen om natten hadde vært større enn antatt, og vi følte begge at det ville bli tungt å holde trykket oppe. Bård fikk problemer med tretthet på grunn av søvnmangel og krevende padling over Sletta. Han fikk i seg en energidrikk, og etter hvilen i Haugesund, som vi nådde kl 0700, følte han seg lengt kvikkere.
Vi la i vei nedover Karmsundet, og fikk en ubehagelig overraskelse i form av kraftig motstrøm, som skulle vise seg å holde på i 20 km. Strømmen var så sterk at marsjfarten falt fra 9,5 km/timen til helt ned i 4,5 km/t på enkelte steder. Gjorde ikke underverker for psyken til to slitne menn akkurat.
Etter avgang Haugesund skjønte vi at målet på 24 timer var innen rekkevidde, selv om strømmen gav en solid nedtur kalkulerte vi sakte men sikkert fram en teori om at det kunne holde helt inn. I Karmsundet var det min tur til å erfare tretthets syndrom Bård fikk oppleve noen timer tidligere. Vi gikk derfor i land på Bokn for energidrikk medisinering, som fungerte utmerket for meg også. Etter en 15 min. ikke planlagt stopp fortsatte vi mot sydspissen av Bokn, en viktig milepæl ettersom vi kunne se Stavanger ved runding. Vi fikk kontakt med Therese og Arnt (fra Ut I Naturen), som skulle møte oss i følgebåt syd av Bokn. Vi følte det var viktig med følgebåt over det siste havstrekket på grunn av ekstremt slitne hoder og enda trettere kropper. 30km igjen, Stavanger i sikte, stekende sol, blikkstille hav og en GPS som lovet ETA i Stavanger 1440. Opplevelsen av dette var sterk, og vi følte oss superfriske. Dette gikk fort over, og vi kom raskt ned på jorden igjen når vi reflekterte over hvor langt 30 km egentlig er. Uansett oppløftende med følgebåt selskap, samt målet i sikte. Vi fikk etter hvert besøk av NRK som kom ut i følgebåten for å lage sitt innslag, også det gav velkommen variasjon samtidig som vi kunne kjenne fiskelukten fra Vågen i Stavanger.
14:36:10 dunket baugen omsider i bryggekanten i Vågen, og målet var endelig nådd. Totalt nedslitte, men svært fornøyde. Vi klarte det!
Til slutt litt om været: Kort fortalt, optimalt! Mer eller mindre vindstille, blikkstille i lange perioder. Varmt i lufta, kanskje litt vel varmt i solsteiken fra Haugesund og hjem. Eneste problemet i forhold til været var havdønningene over Sletta, men de er snart glemt uansett. Strømforholdene kunne vært bedre, men ble sikkert oppveid av den gunstige vindretningen på 330 grader. Neste gang skal vi padle 21. juni, da er natten kortest, men det blir aldri noen neste gang håper vi.
Data fra turen
Total tid: 23:36:10
Pauser: 2:45:00
Effektiv padletid: 20:51:10
Pauser uten ilandstigning: 2 stk. til sammen 25 min.
Pauser med ilandstigning: 5 stk.:
Austevoll 25 min.
Moster, Bømlo 70 min.
Haugesund 20 min.
Bokn 15 min.
Bru 10 min.
Denne utrolige rekorden ble publisert på adrenaline.no
30.8.2006.
Under rekordforsøket fikk gutta mange heia-meldinger på forumet hos Norges Padleforbund. De kan du se nærmere på her.
Sporloggen til GPSen er også mulig å laste ned:
NB: Filene er i .mps-format, og kan leses av i alle fall Garmin sine GPSer.
adrenaline.no takker for muligheten til å publisere rekorden. Takk til Kjetil Berakvam, Bård Christian Jensen og Erling Brox (har tatt bildene).