Ned Otra i februar

Himmelen var knallblå, men det blåste fra nordvest. Hva er vel da mer naturlig enn å ta havkajakkene på taket, og så kjøre nesten til Vennesla? Og så padle derfra og ned til kajakklubben? Ingenting egentlig, men det skulle vise seg at turen ikke ble helt uproblematisk…

Av Lars

Det var iallfall Beates turforslag for denne dagen, og undertegnede er med på alt som kan være gøy! Dermed rigget vi to digre kajakker på taket, og håpet det beste på vei opp til Kvarstein. Der er det helt fint å legge ut kajakkene på østlig side - sør for brua. Se for øvrig bildet til høyre der Beate rigger seg til.

Vi undersøkte også hvordan det ville være litt lenger opp, men fant ut at strømmen var for stri denne dagen.

Strømmen tok godt tak i kajakkene, og vi seilte nedover med et par knops fart. Vinden var nesten fraværende, og sola steika skikkelig. Beate hadde til og med husket solkrem på nesa, mens undertegnede ikke har dette ordet i sitt vokabular i februar måned.

Fra et jorde til venstre lettet fem svaner, og disse fulgte oss hele veien ned til Kristiansand. De landet noen hundre meter foran oss, og så lettet de når vi var nærme nok. Svaner som tar av er et fantastisk syn. Egentlig ser det både grasiøst og litt klumsete ut på samme tid.

Etter en stund kom vi inn i skyggen, og det ble merkbart kaldere. Vi var kledd for vinteren, og egentlig var det helt greit med litt nedkjøling. Trafikken på veien til Vennesla bråkte i ett sett, og dette trakk ned den idylliske stemningen noen hakk.

Solen skinte på Sødal-siden, og vi fikk rikelig med anledning til å studere klatremuligheter til sommeren.

Så kom dagens store overraskelse. Rett nedenfor avkjøringen til Sødal Terrasse var det is over hele Otra. Plutselig skulle vi padle mot strømmen, for å komme så langt oppover igjen at det ikke var is inne ved land. Med et par knop strøm er dette faktisk ganske anstrengende, men det gikk. Heldigvis. Det ville ikke vært noe særlig å gå rundt, og så bli ført med strømmen under isen...

Det er ganske bratt på østsiden av Otra her, men vi fikk dratt kajakkene på land. En grusvei går nedover mot Egsområdet, og denne var selvfølgelig helt isdekt. Litt vandring i grøfta, og forsiktig gange på is brakte oss sakte men sikkert nedover langs veien med kajakkene. Det var vel ikke akkurat bæring vi hadde sett for oss denne dagen. Vi skulle jo bare la oss lede av strømmen ned til havet. Men, med litt Kvikk Lunsj og solbærtoddy var stemningen god, og de 300 meterne med bæring gikk unna på en times tid. Da var det isfritt ved elvebredden, og vi kunne jumpe om bord igjen. På bildet til over er Beate klar for dagens andre sjøsetting.

Kristiansand by lå nå foran oss, og da vi passerte under broa til E18 kom sola igjen. Temperaturen steg sikkert med ti grader, og smilen var brede… Under Lundsbrua, og noen hundre meter til. Så åpner Otras munning seg mot havet. Det er bestandig veldig spesielt når horisonten blir uendelig. Bare himmel og hav. Akkurat som om himmelen plutselig går fra å utgjøre noe der oppe, til å være to tredjedeler av utsikten. Lyseblå himmel, og mørkeblått flatt hav gir deilige og rolige vibber i kroppen.

Dessverre var vi blitt litt short på tid, så krysset fra Otra til kajakklubben gikk raskt unna. Brygga ble tatt av isen litt før i vinter, så nå bruker vi en sandstrand litt på østsiden for å komme i land. Litt mer keitete, men god balansetrening.

Så bar det av gårde mot Kvarstein for å hente den andre bilen, og rett tilbake til Kristiansand på jobb for undertegnede. 2 minutter forsinket, men det var det så absolutt verdt!

Tips: Kjør østsiden av Otra opp til Kvarstein, for å sjekke isforholdene på denne tiden av året. Ellers er det en fin og barnevennlig tur, bare litt sjenert av trafikken som går langs østsiden elva hele veien.

Denne reisebeskrivelsen ble publisert på adrenaline.no 7.3.2001