Dag 4:
"Du har gjort en bragd!"

Det begynte å ringe i firetiden. Skjønte at jeg ikke hadde sjanse til å stå opp, så jeg utsatte det til klokken fem. Når det da ringte, trykte jeg på utsett knappen til klokken ble åtte. Det vil si at det ringte hvert 6 minutt i tre timer….. Jeg var litt mer våken da.

Lagde meg havregrøt igjen og kjente at det var jeg skikkelig drittlei. Og like før avreise kom hele grauten ut igjen som gjørme.

Kroppen kjentes likevel god ut.

Padlet ut klokken 11.00 i bare Brynje t-skjorten min. Været var perfekt. Kjempesol, ikke en sky, og ingen vind. Padlet med Jomfruland på styrbord side, og vannet var så klart at jeg hele tiden kunne se bunnen.

På nordspissen av Jomfruland ser jeg hodet på en sel, og jeg gleder meg til å komme til Bohuslän der mor og far har sagt at de padler i sel i perioder.

Passerer Straaholmen, og har den på min styrbord side. Det viser seg å være nok et paradis. Herfra og over til Mølen og Larviklandet er kartene litt dumme. Ingen kart viser hele overfarten. Dette førte til at jeg måtte tippe og synse litt, og derfor satt jeg rett over mot Tvistein. Det vil si jeg satte over i en kurs jeg trodde ville få meg til Tvistein. Det var vindstille og flat sjø da jeg bestemte meg, så alt var trygt og godt.

Bilde: Fotografering ble nedprioritert på dagen, men enkelte solnedganger måtte foreviges. Som denne på Sandøya.

Halvveis uti forandrer været seg. Ikke drastisk, men det kommer dønninger, og det bygger seg opp bølger inne i disse. Fortsatt er alt helt ufarlig, men jeg håper det ikke skal bli verre. Jeg tror jeg kan skimte noe som kan være Tvistein langt fremfor meg, og setter opp takten og padler mot det. Kroppen har tålt gårsdagens påkjenning, så jeg får litt fart på mitt lille fartøy. Dønningene begynner å bygge seg opp etter hvert som jeg kommer nærmere land. Flere små båter og seilbåter passerer meg med lange blikk, og med mindre og mindre seil oppe. Det viser seg at det jeg tror er Tvistein er en liten båke på Leverskjær, og det bærer etter hvert inn i et område med skjær og holmer og masse dritt. Dønningene bygger seg opp enda mer, og bølgene som er inni blir større og flere. Det bruser og det brenner rundt meg. Jeg er nervøs, men rolig. Jeg føler meg litt liten, men samtidig veldig sterk og stor.

Dagens kart:
Kart 717, 716, 714, 713, 712

Padlet distanse/tid:
Antall kilometer: 61

Leirplass:
Stranden på Sandöens nordside

Kommer etter hvert innenfor det rufsete området og får pustet litt ut. Har nå Nevlunghavn en sjømil innenfor meg på babord side, og padler slik at Nevlunghavn ligger rett akter. Fastlandet ligger på babord side, og jeg gjør god fart mot Rakkeboene. Hadde bestemt meg for å gå så nærme land som mulig ved Rakkeboene.

Det går greit. Litt brusing og brenning her og der, men det går greiere enn jeg hadde fryktet.

Ser etter hvert minnehallen ved Stavern, og peiler meg inn til en liten hvil ved Stavern. Tar meg en pause ved Trefotholmene klokken 16.30. Det har begynt å blåse, og det å gå ut av kajakken og stå i ro er kaldt. Været ser litt sånn halvt om halvt ut. Det kan bli veldig bra og det kan bli dårlig. Stedet jeg raster på er fullt av små ekle fluer, og jeg er så sulten at matpakka bare forsvinner sammen med to kopper te. Jeg har begynt å fryse litt, så jeg bestemmer meg for å padle til Tønsberg. Ser ut noen alternative steder å stoppe på, men målet er Sandøya ved Vasser.

Det er langt. Det er veldig langt skulle det vise seg. Er nok gårsdagen som betaler seg nå. Det går litt tregt og Larviksfjorden, Sandefjordsfjorden og Mefjorden er lange å krysse. Men været holder seg, og Tønsberg Tønne sees på barbord side. Verdens Ende er rett forut, så jeg klarer å dra ut litt ekstra krefter og kommer meg frem - til Sandøya. Til nordenden av Sandøya. Min barndoms ferieøy. Mitt mål er nådd. Jeg skulle fra Kristiansand til Sandøya (Tønsberg) på tre dager. Og det har jeg greid!

Kajakken glir inn på den mykeste sandstranden jeg vet om, klokken 21.50. Jeg er sliten, men forbanna glad.

Bilde: Utstyr jevnt fordelt på svaberget. I kajakk kan en ta med mer enn i ryggsekken!

Hopper over middagen, og sender masse tekstmeldinger isteden. Fra pappa og mamma får jeg: "Du har gjort en bragd". Og denne bragden ble kronet med den vakreste solnedgangen jeg har opplevd. Husker ikke stort mer enn at jeg sovnet.

Tror jeg drømte om barske menn og store bragder den natten. Hadde nådd målet mitt og det skulle vise seg i ettertid at mange skulle bli imponert over det jeg hadde gjort.

Neste dag.