Dag 14:
Svensk tolkning av allemannsretten

Siden gårsdagen var litt slapp var det tidlig på'n denne dagen. Avreise 08.50. La turen utom Gäsö arkipelaget, og så mange seler. De nærmeste forsvant ikke fra skjæret de lå på før vi var fem meter unna, og enda var det en som ikke gadd flytte seg. Mektig opplevelse. Etter mye padling mellom små øyer, holmer og skjær gikk turen inn til Gullhomen for ny proviantering, barbering og iskjøp.

På dette tettstedet, som også er en vakker plett takket være svenske lover og regler, finnes det kun to meter med "strand", og disse to meterne har pappa funnet og benyttet en del ganger. Du må padle deg under en bro og ta krapt til styrbord og inne blant hus og båthus er det mulig å komme seg i land.

Hvis du ikke skal handle, barbere deg eller spise is (som oss), eller liker å vandre blant masse båtturister er det ikke noe vits i å få med seg Gullholmen. Men vakkert er det, men det vakre kan nytes godt fra en liten kajakk mens du padler forbi.

Etter sjøsetting bar det nedover langs Härmanö og til Tornö, med leirplass med utsikt mot Käringö. Men den leirplassen måtte vi kjempe for. Mamma og pappa hadde brukt den en god del dager denne sommeren, og jeg hadde hørt mye fint.

Vi padlet oss inn i bukt nummer to på nordvestsiden, og så et svenskt ektepar med to barn som pakket ned sine saker og gjorde seg klar til å dra hjem. Pappa glir inn først, men blir møtt av et surt: Greit at vi har allemannsretten, men det för faen meg være grenser". Lettere sjokkert og usikker sier pappa unnskyld. Og svenske jæ** begynner å legge ut om at det var så teit av oss å komme inn på stranda når han og hans familie var der. Jammen drar ikke dere da, prøvde vi oss med. Nei det har da ingenting med saken å gjøre. Pappa prøver seg med at jammen jeg har teltet her flere ganger før så dette er ikke noe problem. Det gjorde ikke saken bedre, og han blei enda surere. OK, da drar vi så kommer vi tilbake når dere har dratt. Nei, da begynte han å krangle enda mer, og vi skjønte ingenting, utenom at han var et *** som sansynligvis var sur av noe helt annet enn vårt nærvær. Til slutt grep kona inn stilte seg opp foran fyren og sa "Nu rekker det". Vi padlet inn, svenskejævelen tok med seg pikk pakk og en koselig kone, fylte opp båten sin og dro.

Dagens kart:
Kart 933.1, 932.3

Padlet distanse/tid:
Antall kilometer: 21

Leirplass:
Tornös østside

Litt vantro ble vi stående å se på båten som dro av gårde. Begge to var ganske forbanna, og vi pønsket ut en god del morsomme historier om hvorfor han var sur, hva han kom til å gjøre med kona og at han høyst sannsynlig var en av Carl Gustav sine etterkommere….

Tok oss en kort padletur over til Kärringö for å skaffe vann, og for å se på denne litt spesielle øya.

Også denne øya er best uten folk, vil jeg si. Nå var hele gjestehavna full. Seks båter utenpå hverandre, og der man lå med baugen inn og akterenden festet i en bøye hadde det lagt seg båter som festet baugen i bøya og med et anker ute…. Det var så stapp fullt at jeg blei sliten av å gå rundt der. Ikke skjønner jeg at folk orker å dra på seiltur ned Bohuslänkysten. Man seiler i kø, og alt det maset med å legge til, og legge fra, med båter overalt. Nei det ble til at vi tok et par kopper kaffe på den gamle prestegården, mens Nokian min fikk seg noen etterlengtede minutter med 220 volts kontakten.

Tilbake på Tornö ble det en fisketur på øyas vest side, med et ørnerede som nærmeste nabo. Pappa dro en stor torsk, mens vi så de svarteste skyene vi hadde sett på flere dager dra seg nærmere. Tilbake i leiren blei poteter og fisk kokt, og i regnet ble dette måltidet fortært. En artig opplevelse. Maten var varm når det lå i kasserollen, med engang den lå i tallerken var den iskald. Smøret vi prøvde å smelte ble nesten bare hardere…..

Det forsatte å regne, og mens vi leste og koste oss inne i teltet begynte kvelden og komme og vi la oss. Drømmende om "svenskjæ**", og om at en gang skal Bohuslän atter ligge innenfor Norges grenser…

Neste dag.