KLATRING I
Setesdal - en oppsummering og oppdatering

"Valle er stedet hvor vikinger og jotner ikke raserte så folk og fjell slo sprekker og sådde tvil om hvor de stod. Her står folka godt plassert på bakken, melk er mjåkk, musikk er country og fjellet er granitt." Skriver Jostein Mårdalen og Geir Grimeland i sin 80-talls Valle-fører.

Av Nils Rune Birkeland

Den første klatrebragden som ble utført i Setesdalen var det selvsagt en lokal bonde som stod for. På Einangfjellet, rett nord for Valle, klatret han opp "ei fæl bergskorte", med gårdsbikkja under armen. Historien sier at hundeskrotten ble så urolig oppi der at husbonden måtte svimeslå den for at ikke begge skulle havne i avgrunnen.

Etter dette er Setesdalens klatrehistorie uløselig knyttet til tyskeren Hans Weninger. Etter en fottur i Setesdalsheiene i 1981, var det i følge ham selv overflødig med flere Yosemite-turer. Etter dette har han vært fast gjest i dalens granittvegger - mer enn 6 uker hver sommer!

Selvsagt er det flere som skal ha et ord med i laget i historieregnskapet. Tony Howard og engelske elitesoldater gikk ruter i slutten av 70-årene. Det samme gjorde superduoen Dehlie& Doseth. Paret Tor Nedkvitne og Elisabeth Nøst og makkerne Jostein Mårdalen og Geir Grimeland var også veldig aktive i 80-årene. Flere av dalens harde veggruter er kreditert disse, og de sørget for å gjøre dalen kjent i norske klatrekretser. Men i kvalitet og kvantitet står Weninger fremdeles i en særstilling. Han er også den som har utviklet mange av veggene utenfor selve Valle. Fra 1984 utvikler han Løefjell, og i 1989 åpner han Sølvveggen - som må være et av Norges fineste "storveggscrag".

For mer historisk informasjon om klatrebragder og ruter kan den interesserte leser konferere "Nordklatt" fra 1985, samt "Tinder og Tanker" (1998:129-131). Også utover 1990-tallet har det skjedd mye klatteralt, og det er fortsatt den konstant gira tyskeren som står bak de fleste innovasjonene. Nå riktignok inne i en ny fase av livet med kone og unger på slep. Noe "Babyjogging" en av de nye rutene på Sølvveggen vel skulle vitne om.

FAKTA

Sesong:
Det er best fra mai til september. De sørvendte veggene kan være fine allerede i april, mens deler av Nomelandsveggen ikke kan klatres før snøen har smeltet i slutten av mai.

Overnatting:
Campingplass på Rysstad og ved Valle sentrum, Steinsland camping har buldresteiner.

Fører:
Hans Weningers fører "Setesdal" er en nødvendighet. Lekker trykksak som selges på turistkontoret i Valle og Steinsland camping. Unngå utsalgsstedet, Troll Mountain, lenger sør i dalen. Gnieren der tar nemlig dobbel pris for føreren!

Gradering:
Rutene er gradert etter UIAA-standard, som innebærer at man må trekke fra en halv grad og etter hvert mer for ruter fra grad 6 og oppover. Se også hvilken E-grad rutene har fått, det vil si "mental-gradering" ut i fra sikringsmulighetene. Valle-føreren til Grimeland og Mårdalen er en fornøyelig sak, men er vanskelig å få tak i, og gir heller ingen fullstendig oversikt.

Reise:
Valle kan nås med buss fra Oslo, kristiansand, Stavnager og Bergen. Det tar om lag fire timer å kjøre i egen bil fra Oslo via Dalen. Hvis man bare klatrer rundt Valle, kan man klare seg greit uten bil.

RUNDT VALLE
Det meste av klatringen foregår fortsatt på den lyse svaveggen vis a vis sentrum i bygda ("Nomelandsveggen nord" i føreren). Flere nye ruter er kommet til, og solide rappellfester er nå etablert langs ruter som "Extra dry", "Straight on" og "Einfach Schön" (norsk 5+). Sistnevnte er fortsatt klassikeren i veggen med en utsøkt kombinasjon av sva og formasjonsklatring. For de som liker sportsklatring med luft under beina kan flere av de nye linjene som går opp fra "Shieldhylla" midt i veggen anbefales. Ta med 10 ekspresser, og forbered deg på tynne ting på 6´er- og nedre del av 7´er-tallet.

De norske storrutene "Benamin" og "Hauk og due" fra 1980-åra på den sydlige delen av Nomelandsveggen får følgende karakteristikk etter en bestigning i 1997: "Tynne ting med gjennomrustede borebolter." Skygg unna! "Sylvstrengen" (norsk grad 6) er reboltet, og kan fortsatt anbefales. Stjernerute!

Ennå litt lenger syd, på "Berg-veggen" har det kommet en ny rute kreert av det tyske fenomenet Robert Jaspar. "Odin is teasing you", norsk grad 8- og en opplevelse du sent vil glemme om du klarer det!

LØEFJELL
"Ein richtigen kletterberg", sier den tyske føreren om denne 400 meter høye veggen. Nuten troner over Brokke-Suleskardvegen, 20 kilometer syd for Valle. Rutene er av ypperste kvalitet, er et hakk brattere enn resten av området, og følger klassiske granittformasjoner. Spesielt anbefales "East of easy" og "Electric avenue", med en syvende taulengde du sent vil glemme! Nye ruter som anbefales er "Sunny times" (norsk 7) og "Set me free" (norsk 8-). Sistnevnte vil kunne forårsake alvorlig legg- og nervepump for selv de sterkeste plastklatrerne!

Helt øst på dette fjellet har Weninger utviklet en helt ny sektor - "Plasier" som rett og slett betyr fornøyelse. Koselige ruter med fin utsikt er karakteristikken her.

SØLVVEGGEN
Litt lenger sør i dalen ligger sølvveggen med tilnavnet "Little Yosemite". Den 350 meter høye veggen byr på både korte sportsruter og lange veggklassikere. Alle standplassene er boltet for rappell, noe som gjør at også starten på de lange rutene kan brukes som kortere sportsruter. Veggens rene linjer sikres både naturlig og på borebolter der de tråkler seg opp sva, riss, diedre, flak og overheng. "Don´t panic" fra 1988 (norsk 7+) er fortsatt en hedonistisk maksimalopplevelse, og sammen med "Mjølner" (norsk 8-) gir den alt hva en klatrer på bølgelengde med slike graderinger måtte ønske seg.

En rekke nye, korte, gjennomboltede ruter er kommet til de siste årene, men "Dry Heat" (norsk 8) og "Escalator" (7- E5!) er fortsatt de store svenneprøvene. Førstnevnte med kun 1 repetisjon så langt!

ANDRE OMRÅDER OG MULIGHETER
Nord for Valle, der dalen vrir seg mot vest ligger den bratte Homveggen. Grimelands "Homeostase" (norsk 7-, A1) er den store styrkeprøven her. Noen kilometer syd for Valle ligger ligger det felt på begge sider av elva.

For de som ønsker lange, lette ruter, kan de fire rutene på vestsiden av elva, som i den tyske føreren omtales som "Sektor Breitmacher", gi opptil 18 taulengder av grad tre og fire. For de som ønsker skikkelig "fjellklatring" med anmarsj (noe som ellers er et fremmedord Setesdalen), finnes en nydelig vegg 2 timers gange vestover langs turistløypa mot Bossbu. På "Hengjefjellveggene" går det 4 lange ruter opp stupene med norsk grad 4-5. Majestetisk stillhet med utsikt til ett vell av ugåtte linjer. Velbekomne!

Valle er ikke akkurat kjent for bratt sportsklatring. Men det finnes 5-6 harde ruter (norsk grad 7+ til 9-) på de store steinene under Einangfjellet, fire kilometer nord for Valle.

Helt syd, i Fiskådalen, ca. 25 kilometer fra Evje i retning Bortelid har dessuten Christiansands klatreklubb plassert hele 80 borebolter i granitten på "Slettafjellet". Resultatet er ruten "Trygg og glad". 6 gjennomboltede taulengder på 4´er og 5´er tallet og en på grad 6+ gir en hyggelig "storveggstur" for psykede sportsklatrere!

Dalen tilbyr også store muligheter for isklatring (omtalt i norsk klatring nr. 22). Spesielt traktene rundt Ose, stedet som ble kjent for den store ungkarsfesten noen år tilbake, tilbyr fine ruter som bla. inkluderer klassikeren "Reiårsfossen". Engelskmannen, Geoff Hornby har de siste årene gått flere nye, harde linjer i området. Som avslutning på den frosne klatreturen er kaffi og sveler på "Ose-Storsoga" nå en like sikker vinner som den berømte snadderloffen på "TipTop" på Evje.

Denne artikkelen ble publisert på adrenaline.no 31.1.2001, men har også stått
på trykk i Norsk Klatring #40.